Dagens utfordring...

... å vekkke en sovende nand!

Vi gikk tidlig til ro i går kveld. Ja, faktisk veldig tidlig. Det trengtes tydeligvis, for i dag morges var madamen nærmest livløs. Jeg prøvde å trampe på henne, men det var ingen reaksjon. Jeg pirka henne på nesa også, men unngikk å lage noen stygge merker på henne i dag heldigvis. Fortsatt ikke noe respons. Først da jeg trua med å spise henne til frokost, fikk jeg såvidt et lite livstegn. Etter hvert våkna ho såpass at ho greide å vingle ut for å gi meg en luftetur. Jeg benytta sjølsagt anledningen til å drøye de nødvendige ærend lengst mulig, i håp om at nanden skulle rekke å våkne før vi returnerte. Utrolig nok fikk jeg frokost da vi kom inn igjen, så det er ganske fantastisk hva ei halvdau hjernecelle kan prestere.

Nå skal det sies at det har vært en tøff helg for nanden. Handelstanden i kommunen såkalte sentrum har hatt sin årlige tilstelning, Rødbergdagene. Slikt tar på for enkelte, deriblant min nand. Fredag ettermiddag og kveld blei brukt til å tømme kontoen hennes, men ho fikk i alle fall handla en del sårt tiltrengte klær, og var veldig fornøyd med resultatet. Ho kjøpte også nye gardinstenger. For tida mangler nemlig gardiner på soverommet, og i stua ser ikke gardinopphenget ut i måneskinn, så nanden gleder seg til å kunne henge opp gardiner på enklere vis.

I går sto nanden på hundeklubbens stand, og hadde tidvis hendene fulle av hunder. Det sto til og med hunder i kø. Jeg hadde fått en fredelig liggeplass, men fikk noen timer fri fra standen og blei med nandemodern hjem til hennes jaktmarker. Jeg greide sjølsagt ikke dy meg, og måtte jo bare finne på noe sprell. Nanden er av den helt klare oppfatning at jeg må forvares i gangen om jeg skal være aleine der oppe. Greier de ikke det, blir bur eneste aktuelle alternativ. For meg finnes nemlig få hindringer, med unntak av låste dører.

Jeg var jo sjølsagt overlykkelig over å se igjen nanden utpå ettermiddagen, og måtte lage litt baluba. Det var ikke så mye folk lenger, så jeg fikk ukas omgang med massasje midt i Rødberg sentrum. Nanden sier at dagen gikk over all forventning på alle mulige måter. Men ho var, som vi jo alle har skjønt, fulstendig utslitt. Utrolig nok greide ho å labbe en times kveldstur sammen med meg i finværet, før ho kapitulerte.

I dag nyter vi enda en godværsdag, og benytter tida til å sløve i skyggen. Jeg med min agurkis og nanden med en iskald whiskeycola. Det er veldig tvilsomt om ho blir noe mer våken av det, men det får stå for hennes regning. Jeg har alt jeg trenger, så jeg lider ingen nød. Dessuten er det ikke min sak om ho ikke orker bevege seg for å innta søndagsmiddagen. Ho har fått et genereøst tilbud om grillmat, og har vel egentlig takka ja, men vi får nå se på det da.


Søndagssløv hilsen fra Ariell