Bare en liten bolle. Vær så snill!

Nanden har lagd boller av en såkalt mislykka gjærdeig, som var så uformelig at den ikke kunne bli noen kringle. Det var vel strengt tatt ikke deigen som utgjorde det største problemet, for kompaktboller blei det da faktisk ikke. Steikeresultatet var vel derimot ikke det beste. Ikke noe ho ville servert, men til eget bruk fungerer de jo om de er litt mørke. Da nanden så den elendige deigen, satte ho en til. Den blei perfekt, men dessverre var ikke ovnen helt velvillig da heller, til tross for iherdige forsøk på å få den ned på litt lavere temperatur. Det endte slik det måtte med enda et stykke bakverk uegna for servering. Helt klart ikke nandens dag i dag. Ho er dritt lei alt som heter bakst og kakastrofer, og truer med å gå og legge seg tvert. Ser forresten ut som det kunne trenges. Det er tydeligvis stritt å fylle 32. Nanden er forresten mer opptatt av helt andre ting enn sin egen bursdag. Det er nemlig nøyaktig ett år sida jeg fikk påvist leverbetennelse. Sjøl om det ikke var noen hyggelig gave, var ho glad for endelig å få et skikkelig svar på hva som feilte meg. Det har utvilsomt vært et tøft år på mange vis.

Enda nanden har så mye kaker til overs, tilfaller det ikke en stakkars sliter av en labrador så mye som en liten smule engang. Alt blir fryserfyll, og der blir det nok liggende å godgjøre seg inntil nanden en vakker dag rydde fryseren.

Vel, vel. Jeg får ta meg en tur ut i sola, jeg som fortsatt har noe fantastisk vær å feire, og ikke har begått noen store dumheter i dagens løp. Finvær har vi ikke hatt for mye av i det siste, så det må jo bare nytes så godt det lar seg gjøre.


Solskinnshilsen fra Ariell