En ny, ikke helt bekymringsfri helg

Vel. jeg bekymrer meg jo ikke stort. Lever livets glade præriedager, og prøver å legge beslag på så mye som mulig av nandens tid. Ho sier det ser ut som jeg virkelig nyter livet for tida, og når vi har litt kjølige dager gir jeg klart og tydelig uttrykk for at jeg fortsatt er sprell levende. Kropp ute av kontroll er visst den beste definisjonen av mine mest sprelske øyeblikk.

Men tilbake til saken. Det er altså min tobeinte som stadig ikke er helt fornøyd. Helger er i seg sjøl blitt et lunefult fenomen. Ho liker absolutt ikke alt øyetullet mitt, særlig ikke når det er så fantastisk uforutsigbart. I tillegg til at det tyter gugg og guff ut av øya, føler nanden at det kommer krabbende iitt smågrums ut av øra. Med såpass mye hardnakka trøbbel på en gang er ho stadig redd for at det ligger noe systemisk fanteri under, og at de merkbare symptomene bare er boblene på overflata.

I dag har jeg vært utsatt for en av helgas typiske prøveler. Når vi handler på egenhånd prøver vi å styre unna de tidspunktene hvor det er mest folk og varetrafikk i butikken, men nå om sommeren er det uansett ikke lett. Til tross for at vi hadde med tobeint sebra, var det en kaotisk opplevelse og håpløst å komme fram med handlevogn. Vi pleier parkere på faste steder og foreta befaringer i det aktuelle området før vi forflytter oss videre. Nå er det ikke alle tobeinte som er like fortrolig med den måten å gjøre det på, men det er den eneste metoden som fungerer , særlig når det er stappfult av både mennesker og annet rask over alt. Nanden er uendelig glad for at jeg er så god på å finne igjen handlevogna eller kurven vår. Så blir det heller ingen god handletur uten at jeg har greid å trekke henne en runde rundt metervareavdelingen. Det kan jo hende ho kunne trenge brødposer, matpapir eller andre papirsorter på rull. Mest frustrerende er det når de har prestert å flytte på varer vi bruker mye og vanligvis greit kan finne sjøl. Da blir nanden superirritert. Vel, vel. Vi overlevde da dagens handletur også, men da vi kom hjem var det ikke overskudd igjen til annet enn å få varene på plass. Nanden fant fram et hørespill, og med meg i armkroken blei det noen timer absolutt avslapning for oss begge.

Nå skal jeg dra nanden på labbetur. Det får da være grenser for latskapen, men noen timers hvile gjorde absolutt godt for slitne hoder og kropper.

Lørdagskos fra Ariell