Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 4. juli 2010

Trim for eldre


Vårt kortbeinte og langrygga besøk veit virkelig å finne seg til rette. Etter å ha blitt avvist fra sofaen av en spisende nand, inntok dachsefrøkna hundevekta for å passe på så den tobeinte ikke fikk anledning til å gå ubemerka forbi. Lammeskinnet og beinet mitt har ho også brukt flittig, så det er liten tvil om at gjesten vår føler seg som hjemme.

Det er såpass varmt på dagtid at det ikke er rom for de store fysiske utfoldelser, men alle forhold tatt i betraktning er det ikke noe å utsette på aktivitetsnivået mitt. Snarere tvert imot. Nanden maser om at jeg må roe ned litt.

I anledning dagens lille labbetur hadde vi med seende observatør for å vurdere haltheten min, som i dag har vært fraværende. Nå i kveldinga har vi gått en tur som knapt kan kalles trim for eldre, men den hadde innslag av diverse underlag, alt fra noe ujevn skogsti til grusvei og det som verre er. Etter at par ganske rolige dager er jeg full av pep, og ville helst dra med nanden på en god springmarsj mellom busk og kratt. Dessverre måtte jeg pent styre mine lyster. Sjøl om vondtene har sagt takk for seg for denne gang, blir det nok ingen lange vandringer framover.

Kveldsmaten og siste luftetur er unnagjort, så da gjenstår bare kveldsstellet før jeg kan gå til ro for natta. Det er forresten ikke bare, for det er blitt en hel liten rekke med ritualer som må komme i en bestemt rekkefølge for å sikre at alt blir gjort.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)