Da er vi kommet hjem og skal snuse litt på præriefreden før vi stikker av gårde igjen om ei snau uke.
Nanden har all grunn til å være fornøyd med helga. Som medlem av arrangementskomiteen har ho ikke fått altfor mye pepper, men ei hektisk helg har det vært. Jeg har også hatt det fint, har trent og kosa meg masse både med og uten andre firbeinte. Både arbeidsgleden og min iherdige, helhetlige arbeidsinsats er blitt kommentert ved flere anledninger. Nanden har flere ganger i helgas løp lagt fram sine bekymringer, men har stadig fått til svar at jeg fungerer minst like godt som en vilken som helst annen rutinert førerhund, og at jeg ikke ville greid å jobbe så godt på alle de utfordrende hinderkombinasjonene med elendige kontraster under ymse lysforhold dersom utsikten min hadde vært dårlig.
I dag ringte veterinæren slik at vi fikk endelig klarhet i resultatet av dyrkningsprøva. Akkurat nå tyter det ikke noe grums ut av gluggene mine, og det finnes heller ingen mikrobielle årsaker til at det burde være tilfellet, men nå var det jo nettopp det som var problemet da prøva blei tatt. Nanden er sjølsagt fornøyd med svaret og håper det hele nå har roa seg for en stund.
Her hjemme har vi nå fått litt antydning til godvær. Helga har jo ellers vært noe fuktig, men dagen i dag er helt klart av det slaget som er velegna for en lang skogstur og noen timers absolutt livsnytelse på dørhella. En go omgang kroppspleie med litt ekstraservice til stive muskler er heller ikke å forakte.
Livet er herlig dere! Særlig for en prærieulv som har vendt hjem til egne jaktmarker, og mer enn gjerne lar seg skjemme bort på alle mulige vis.
Lykkehyl fra en svært så fornøyd prærieulv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar