Langhelg

Vi har vært hjemme et snaut døgn og nyter nå noen dagers fred og ro her på prærien. Det er spennende å være på tur, men fint å komme hjem også. Ja, for det er fortstt her på prærien vi egentlig bor, sjøl om det kanskje ikke virker slik.

Nanden har fortsatt ett par praksisuker igjen. Jeg får være med, men det blir ganske rolige dager for meg, noe nanden mener er greit da ho stadig er redd jeg greier å skjule en del vondter. Til tross for at jeg fortsatt jobber veldig godt er mengden selearbeid blitt kraftig redusert. Når jeg ikke sjøl tar så mye hensyn til at kroppen min stadig eldes og har pådratt seg diverse skavanker er det visst hennes oppgave å påse at det blir gjort. Det bedrives grundig planlegging for å unngå mye trasking gatelangs, og der det er mulig velges alternativer til trapp, serlig hvis de er lange, bratte og eller glatte. Arbeidsviljen min er det ikke noe i veien med, og mange merker seg min glede og iver over å få jobbe.

Det er spennende og stimulerende å være på reisefot sammen med nanden min. Når ho begynner å pakke sekken er jeg allerede reiseklar. Det er kjempestas å jobbe på nye steder og gå opp nye ruter, og så er det så mye rart å se rundt omkring i tillegg til all verdens merksnodige veier og hindringer jeg jo må forholde meg til.

Så langt har jeg fått være med på det meste, men ved lengre utflukter vurderes det stadig oftere om jeg bør bli igjen her oppe. Det er kjempekjipt å ikke få være med som reddende engel under nandens ekspedisjoner, men jeg må nok dessverre finne meg i at det snart blir slik at jeg ikke lenger kan være med på all moroa. Nanden er mer død enn levende når ho kommer hjem fra en tur uten meg. Det passer meg dessuten veldig dårlig å hilse på et nandeslakt når hele kroppen min er yr og vill av gjensynsglede.

Vi har nettopp vært i hundebursdag, og Nussedachsen som nå er blitt tre år har kommet seg etter uhellet med flere bekkenbrudd tidligere i høst. Resten av helga blir nok ganske fredelig. Det høstlige været legger en demper på aktivitetsnivået. Det er vått, kaldt og vindfult der ute om dagen. Særlig alt det våte kan jeg gjerne unnvære. Dessuten blir det ekkelt og sleipt føre på grusveiene når vannet ikke trekker ned, men blir liggende som et gjørmelag om dagen når det tiner opp litt på overflata. På jordene og i skogen er det fortsatt noenlunde farbart, så jeg får nok innvilga noen timers grønn rekreasjon, men må nok regne med litt påkledning. Ellers får jeg utfordre nanden til å finne på noe moro inne. Kanskje jeg også kan snike meg til en liten lur tett inntil en sliten nand.

Fuktig fredagshilsen fra Ariell