Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 19. oktober 2010

Nanden vekk?!

Vi var ute på tunet. Det vil si. Jeg satt lydig ved hushjørnet. Det var nå en gang der jeg hadde fått beskjed om å bli. Jeg så at nanden forsvant rundt låven, men venta til jeg fikk beskjed om å komme. Nanden ropte og jeg kom i god fart og blei mottatt av en fornøyd tobeint. Ny bli-kommando og nanden gikk tilbake til huset. Det var i alle fall mest logisk slik, men jeg kunne ikke se det for låven var jo veien. Jeg satt stille til ho kalte inn. Jeg hørte ropet og sprang til huset, men der var ingen nand. I overraskelsen gjorde jeg helomvending, og da oppdaga jeg henneheldigvis ved andre enden av låven. Luringen hadde stilt seg inntil kortveggen, men jeg fant henne :)

Forruten å finne igjen nanden har jeg gjort tjenest som mopp. Det er vanligvis den nanden bruker for å hente fram ting som havner under diverse møbler. Men i dag var det altså jeg som tok ryddesjauen under sofaen. Der fant jeg en kong, en annen leike, en flaskekork og et papirflak. Underlig sted å samle skrot det der.

Det ser forresten ut som nanden er redd for at øye skal sprette ut for ho prøver stadig å holde dem på plass. Eller kanskje de bare har sånne uvennlige tendenser som de av og til får. Ho ser ikke helt bra ut, men ho sier sjøl at det har ho aldri gjort, så det er visst ikke noe å bekymre seg over.

Nå skal det lages risgrøt, så jeg får legge meg på post å holde oversikt over hva den tobeinte gærningen min foretar seg. Får med meg det meste fra senga. I hvert fall hvis ho stort sett holder seg ved komfyren, noe som vel er fornuftig når en koker grøt. Synd det ikke er havregrøt, for da hadde kanskje jeg også fått en smak.

Ryddig hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar