Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 30. desember 2010

Ingen mellomting

Folk har tydeligvis utsatt bakinga til romjula i år, for nå kommer kakelinna. Fra 24 minusgrader til null er ikke det helt optimale. Vi hadde vært mer fornøyde om utetempen la seg pent til ro rundt 10-15 blå. Slik det er nå, kan det fort bli risikosport å ferdes ute, særlig for vinglete nandefrø som allerede er dårlig til beins og ellers ikke er helt tilregnelig.

Jeg er stadig dyktig utøver av mitt julevikariat som servicehund, men i går blei jeg parkert "hjemme" ett par timer fordi nanden skulle ut i nabolaget å innta en bit av skogens konge. Jeg syntes ikke det var spesielt festlig å bli plassert på et lite rom helt for meg sjøl, og noen mener dessuten jeg må ha fått en overdose "alene hjemme-filmer" i jula. De fikk seg i alle fall en aldri så liten overraskelse da de kom tilbake. Jeg hadde ikke greid å gjøre noe skade verken på meg sjøl eller noe annet, men jeg var i alle fall ikke å finne der hadde parkert meg.

Burleitinga begynte forsåvidt for lenge sida, men så skal det jo også fraktes oppover dalen, og dermed har prosjektet heldigvis blitt utsatt. Nå har jeg nok definitivt forspilt min siste sjanse, så anskaffelse av bur er blitt ett mer aktuelt tema enn noen gang tidligere. Det sies at det er av hensyn til min egen helse og sikkerhet, men slike tobeinte har da alltid noen vikarierende argumenter.

Nei, nå er det på tide med frokost, så får jeg ta meg en lur før jeg krever mulighet for litt tunsprell.

Freidig frokosthilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar