Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 27. mai 2011

Slaktedag

Vi har kommet oss hjem etter et par dager på farten og nanden sier vi skal ta det litt med ro. Ho må snart holde beina sine fast for å holde styr på dem. Ho ser ikke helt god ut der ho stavrer seg fram, hardt konsentrert om å holde styr på beina. Kanskje litt vrient når en føler at de for alvor er i ferd med å miste bakkekontakten. Inne prøver ho å greie seg uten krykke, men skal ho utføre flere slike stund bør hjelm og knebeskyttere være minstekravet til sikkerhetsutstyr. Nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo se hva rabalderet gjaldt, og joda. Nanden lå på kjøkkengolvet og kava i et oppgitt forsøk på å samle de ustyrlige lemmene sine.


Og når vi først snakker om nedturer, få jeg vel samtidig meddele at også jeg har gitt mitt bidrag til dagens begivenheter, for sjøl om det ike skjer så mye er det da noe liv. Nå er det jo sånn at allting har en ende, og det hadde også gö'grisen min. Jeg kom nemlig i skade for å drepe den og skulle påbegynne parteringsarbeidet da nanden mente at nok var nok av hensyn til min egen sikkerhet. Det er blitt underlig stille her på prærien uten min høylytte latexgris, men til forskjell fra Ariell har jeg ikke for vane å sørge særlig lenge over tapte vennskap. Det kan ikke engang falle meg inn å gå rundt og sutre i dagevis over et rosa pinnsvin som ulykkeligvis har mista stemmen og ikke engang kan hviske eller vese.

Nei, på tide med en real cowboystrekk. Skal legge meg og svi litt flesk på badegolvet nå mens varmekablene fungerer på sitt beste. Det har da vel præriens vokter og slakter ærlig fortjent. Nandens nese er uansett så elendig at den ikke vil merke de mindre edle dufter av grilla labrador.

Ha en fantastisk lørdag.

Hilsen en fornøyd og lørdagslat Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar