Sniktur med nanden

Vi har hatt ett par vindfulle dager, og jeg har fått tilbringe større deler av dem på prærien sammen med Apollo og nanden min. Jeg har til og med hatt henne for meg sjøl en stund. Vi gikk nemlig tur, bare vi to damene sida Apollo hadde vært med på butikktur før på dagen, og dessuten hadde gravd fram en Leo med noe trælsomt innhold som han har slitt både mye og lenge for å få ut. Jeg har også vært på løsturer mens Apollo pent måtte gjøre en innsats i sele. Han bryr seg minimalt om at jeg jasser rundt i blåbærskauen mens han må holde stø kurs på veien, men jeg har fått en ny utfordring. Nanden kan plutselig stikke av mye fortere enn jeg er vant til, så jeg må følge ekstra godt med.

I dag har Apollo prøvd svenskeselen. Nanden har ment hans egen sele var rimelig grei, men er ikke lenger helt overbevist, så det spørs hvor lenge han forblir iført brunt arbeidstøy. Det gule dyret la seg visst virkelig i selen også og gjorde en glimrende innsats. Det var dette å kunne motta og tolke signaler, samt respondere raskt nok. Nanden mener det nesten er mulig å kjenne hvilke øye gullgutten blunker med når de bruker den selen. En må vel bare regne med at skaden alt er skjedd og at ho igjen er fortapt i denne svensken, til tross for at den er langt fra like pen som Apollos egen sele.

Nei, jeg får vel ta meg en liten blund nå tenker jeg. Får se om jeg kan finne en ledig flekk å krølle meg sammen på.

Fornøyd hilsen fra Ariell