Bilde 1: Apollo har lagt beslag på en gjerdestolpe i plast. Ved siden av ligger nylonbeinet som nå er mindre interessant.
Bilde 2: Moroa tok like brått slutt. Apollo ser mer anklagende enn beklagende ut her.
Bilde 3: En i drømmeland, den andre dagdrømmer nok om en hvileplass i høyden. Et gult labradorslakt ligger utstrakt på trimmebordet. Et noe mer våkent svart labbedyr har lagt seg tett inntil bordbeina og er av den klare oppfatning at livet er fryktelig urettferdig.
Nanden er en smule oppgitt over meg i dag. På en av mine prærieinspeksjoner hadde jeg rydda med meg en rest av en slik plaststolpe som brukes til å sette opp strømgjerder med. Imidlertid var det ikke spesielt populært hos vår tobeinte, og da jeg i tillegg ville smake på den sa nanden stopp. Ho har gjort det nokså klart at jeg ikke er velkommen i ryddekomiteen, og mener jeg får nøye meg med nylonbeinet mitt.
Så er det gamla sjøl da. Ho torpederer meg mens jeg ligger der fredelig og intetanende. Ikke store muligheter til å ligge på latsida i sommervarmen her hos oss nei. Slike gamle, lunefulle damer er ikke til å spøke med, så det er visst best å være litt på vakt. Også dagen i dag vært en hårfin begivenhet, men det er da fortsatt pels igjen på oss til nandens forundring og fortvilelse. Vi burde nemlig vært nakenhunder nå begge to. Det er jo ikke noe mål i seg sjøl, men når en ser hva som ligger igjen etter oss kan en jo lure på om det ikke skal ta slutt, ikke minst hvor alt håret kommer fra.
Nanden er ikke så beint lite imponert over hvor avslappa jeg forholder meg til stell av labber og klør. Jeg la meg rett og på bordet og tok livet aldeles med ro. Riktignok kiler det litt når håret under labbene skal stusses, men jeg lager ikke noe styr av det. Jeg tok meg til og med tid til å sove litt under pedikyren i går. Ellers har vi hatt godværsdag nummer to og de siste restene av dammene våre har tørka opp. Filmsnutten under sier vel det meste om hvorfor jeg savner alt det våte.
Avslappa hilsen fra Apollo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar