Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 22. juni 2011

Hvor er senga mi?

Vi har stort sett hatt oppholdsvær i dag, noe som betyr at det meste skjer utomhus. Jeg har fått min ukentlige pedikyr, og vi har godt med både svart og beige labradorull tilgjengelig på lager om noen skulle være i behov av slikt.

Nanden blei litt overraska over at jeg plutselig valgte å trekke inn for å innta senga sjøl om både ho og svartingen fortsatt styra på ute. Dessverre kom jeg i skade for å stikke nesa ut idet de var ferdige med sine sysler, og da jeg kom inn igjen var senga mi borte. Litt furten la jeg meg i gangen, for alt av senger og tepper hadde visst tatt veien ut. Til slutt måtte jeg flytte meg fra gangen også for å gi plass til en omgang støvsuging. Til slutt fikk jeg også tilbake senga mi, og det var i grevens tid at den kom seg inn igjen, for rett etterpå begynte det å regne.

Fordi Ariell får så tørre labber av vaskemidler vasker nanden golvene med eddikvann. Det lukter litt rart synes jeg, så jeg måtte snuse litt ekstra før jeg fant ut at det var helt greit å gå inn.

Vår tobeinte har noe mer ugjort før ho kan finne loppekassa. Ho mener nemlig at ho bør ta unna oppvasken før den kommer etter henne. Vi er som vanlig ikke invitert med på den jobben, så vi firbeinte er i ferd med å gå til ro for kvelden.

Søvnig hilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar