Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 27. juli 2011

Noen kommer, noen går, noen trår forsiktig

Bilde: Hundepote. "Mange har satt djupe fotspor i nandens hjerte, og alle er de like umistelige."





Nandens bestefar blei gravlagt i går, en begivenhet som gjorde at vi fikk huset for oss sjøl noen timer. Dagen var ellers en av de mindre våte.



I dag regner det litt mer igjen og nanden er ganske stille, men har vært nødt til å gjenoppta noen flere nødvendige sysler, blant annet er det tid for planlegging av fôrinnkjøp.



Vi har labba noen småturer på skogssti og har fått sprelle fra oss på tunet mellom regnskurene. Nå i kveldinga har vi passa huset noen timer mens vår tobeinte har vært på bursdagsvisitt til sin eldste søster. Jeg har dessuten fått stelt klørne mine som vokser uhyggelig fort. Nanden er også litt bekymra for labbene mine som blir så lett såre, noe som gjør at jeg har et noe variabelt arbeidstempo. Ho sier jeg har mye skrøpeligere tredeputer enn gamlemor som alltid har vært et labbende problem fordi ho har en nokså tørr hudtype. Likevel er det sjelden ho har vært sårbeint utenom de strenge vintrene så lenge helsa har vært bra og fôret ikke har vært altfor magert.



Smøring er en udiskutabel nødvendighet og jeg har mottatt trusler om bruk av potesokker, men så langt har vi prøvd å legge flest mulig av dagens turer på skogssti for å dempe slitasjen på potene. Dessuten trives vi alle tre best i skogen. Skulle det nå fortsette på denne måten blir jeg nok nødt til å avfinne meg med å få labbene tildekket når skal gå en del på grusveier og det som verre er.



Skogsgrønn og sårbeint hilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)