Bilde: Apollo lukter på prestekragene. Det er ikke første gang han viser interesse for blomster for gullgutten har ved et tilfelle forsøkt å snappe til seg en rose. Kanskje den var tiltenkt nanden :)
En sak nanden grubles mye på nå om dagen, er hvorvidt det bringer ulykke å få ny firbeint ledsager. Det året jeg kom inn i nandens liv døde hennes farfar av kreft i bukspyttkjertelen etter å ha vært dårlig et par måneder. Nå, kort tid etter at Apollo har tatt over som hennes nye ledsager er ho i ferd med å miste sin andre bestefar. Hennes morfar har vært innlagt på sjukehus en måneds tid. Fra å være tilsynelatende frisk og sunn har han på denne korte tida fått påvist tarmkreft, er blitt hjerteoperert, stomioperert og har måttet fjerne flere store cyster i bukhulen. Legene har vært optimistiske, men tilstanden hans varierer veldig og nanden er redd han ikke overlever denne sommeren. Den ene dagen er han våken og ved godt mot, den neste kjemper han for livet på intensivavdelingen.
Visst er han ikke noen ungdom lenger, men hønngammal er han da heller ikke. Helsetilstanden forverres gjerne brått og uventa når man begynner å dra på åra, men det verste er nok at alt er så uforutsigbart. I dag er han blitt veldig dårlig igjen og stort mer veit ikke nanden akkurat nå.
Nandens bestefar er et av de mennesker jeg virkelig setter pris på. Jeg har vært på ferie hos hennes mormor og bestefar når mutter og fatter skal tilbringe noen dager i flåttland og det er greiest at jeg ikke er med. Bestefaren til nanden min har slike faste gode never og er en snill, men samtidig bestemt mann som sjelden hever stemme uten en veldig god grunn. Han bærer sterkt preg av sin oppvekst med dyr og har et særdeles godt håndlag med oss firbeinte. Han er rett og slett umistelig for oss alle. Jeg var på besøk hos han rett før han ble dårlig, og det siste han sa før jeg reiste var at jeg kanskje ville komme tilbake på ferie noen dager i sommer.
Midt oppi alt det håpløse prøver nanden fortsatt å plukke blomster til sin fargerike bukett av dagens små og litt større gleder, men at en av de mest fargerike blomstene i livets hage er i ferd med å visne for godt er en tung bør å bære.
Så er jo jeg her for henne, noe jeg veit ho er veldig glad for når livets brutale realiteter kommer veltende over henne. Så har ho jo Apollo også. Sin egen lille Blomster-Finn som av og til får sjøl den sørgmodigste nand til å trekke litt på smilebåndet. Apollo prøver så godt han kan å bidra til sankingen av dagens blomsterbukett.
Omsorgsfull hilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar