Du verden. Ja det gjør visst det gitt. Vann fra oven er jo nesten i ferd med å bli en sjeldenhet. Faktisk et snaut døgn sida sist, så det er på høy tid med ei ny rotbløyte.
Vi firbeinte har hatt hjemmedag, mens nanden har halta seg til legen på støttepinnene sine. Da hadde ho ingen ledige hender for verken firbeint ledsager eller slagvåpen, så ho måtte ty til tobeint los for en gangs skyld. God tid til transportetapper på apostlenes hester hører med i planlegginga om dagen, for her går det så laaangsomt at til og med sneglene fort kan få noen hundre meters forsprang. Den danske legedama måtte igjen knurre litt over det ubeskrivelig langsomme norske helsevesen, men skreiv ut resept på mer smertestillende
Vi sørger for å lage liv på tunet og er ellers veloppdragne dyr på vår "langtur" til postkassa. Noen hundre meter "vei" med vanndammer og hestemøkk i fleng er en utfordring for vår tobeinte når ho må ha to støttebein og derfor ikke kan la seg ledsage av noen som har vett på å styre unna elendigheta. Innimellom kommer Ariell ilende til for å redde vår tobeinte fra et ufrivillig bad i en av innsjøene de siste dagers regnfall har gitt oss. Svømmeturen slapp nanden heldigvis unna, men helt tørrskodd var ho nok ikke da ho seint om sider kunne slepe med seg beina på innsida av dørstokken etter dagens strevsomme utflukt.
Sølete hilsen fra Apollo som nå har henta håndkle og herved krever tørkehjelp
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar