"Hilsen uhelsen"

Bilde 1 og 2: Ariell iført skjerm og body. Venstre framfot har plaster og høyre framfot har bandasje og sokk.

Neida, ingen fare med meg, men nanden har gravd fram helseboka mi. Den er en kraftig påminnelse om alle mine veterinærbesøk, plager og all usikkerheten de har skapt. Ho skal ta helseboka med seg og levere den til førerhundskolen når ho en vakker høstfrisk dag er på de kanter. Det er ikke mange ubrukte sider i den, og de tomme sidene skyldes definitivt ikke for få veterinæbesøk å fylle dem med. snarere tvert imot. De blei jo så mange og kom så tett at en samleutskrift av journalen til slutt blei den mest fornuftige løsningen. Ei fyldig blekke det ja.

Journalen min er så absolutt blitt en lang og brokete avhandling. Nanden undres på hvor lenge jeg vil fortsette å holde meg såpass frisk som nå. Jeg skulle snart vært til veterinæren på seniorsjekk, men om det er lurt kan en jo saktens lure på, for erfaringsvis kan et rutinebesøk hos dyrlegen være opptakten til en lang rekke veterinærbesøk. Ikke fordi de finner noe der og da, men fordi det gjerne dukker opp noe snusk et par uker etter at jeg er erklært frisk og rask.

Helsestatusen må vel sies å være relativt god om dagen, alle vonde forhistorier og funn tatt i betraktning. Synet er ganske stabilt, det ene øyet renner litt nå og da slik det alltid har gjort, mens det andre er helt fint. Ørene har vært i god form uvanlig lenge. De har til og med gjennomlevd en hel sommer uten problemer.

Det som kommer ut av bakre del av fordæyelsessystemet er et kapittel for seg for etter lengre tids problemer, blei det jo plutselig så fast og fint her i vinter. Og slik har det utrolig nok holdt seg. Jeg harker og brekker meg ikke så mye lenger, men av og til kaster jeg opp. Det er litt avhengig av hva jeg spiser, samt hvor mye og hvor ofte. Tørrfôr er litt ugreit fordi det fyller mye, ikke fordøyes optimalt og passerer fort. Dermed blir magen fort full, men også fort tom igjen hvis den ikke får påfyll ofte nok.

Litt sårbeint blir jeg innimellom, men sånn har det jo vært i alle år. Med potesokker og en god labbesalve går det som smurt. Dessuten funker Humilac fortsatt bra når tredeputene begynner å bli litt barkaktige.

Huden min er som vanlig litt tørr og ømfintlig, flasser en del og holder ikke altfor godt fast på den litt rufsete, loslitte pelsen min. Ullproduksjonen er det ikke noe å si på og jeg leverer ganske bra med ull mesteparten av året. Så har jeg jo sånn fantastisk vakker underull som virkelig har gode egenskaper når det gjelder toving. Nanden vurderer faktisk å ta vare på en god porsjon ull så ho kan få noen til å spinne litt ekte Ariellgarn.

Hud- og pelsproblemene har vært for normaltilstander å regne etter at jeg blei utsatt for et slikt hormonforstyrrende inngrep for nokså nøyaktig sju år tilbake. Nedturen for to år tilbake gjorde ikke saken bedre. Regelmessig børsting med gode børster og en god, pleiende pelsspray gjør underverker, men fjerner jo ikke problemet for all tid. Kløen jeg var så plaga med i yngre år er nå helt fraværende, og det er bra for den satte grå hår på både meg og min tobeinte.

Mellom mine ører bor det mye rart, men nanden mener at skavankene nok ikke har blitt flere og at jeg slik sett er ganske normaltfungerende for alderen. En kan jo ikke utelukke at jeg kan pådra meg et nytt hjerneinfarkt for en blir jo ikke akkurat mindre utsatt for den slags med økende alder.

Leveren har heller ikke sagt noe om at den er i ulage. Så lenge jeg slipper å ta medisiner for mine slitne skulderledd og fôres fornutfig finnes fortsatt et godt håp om at renseanlegget bryter sammen med det første.

Hmm. Var det da noe mer? Jo, Arrvevet i lungene mine, men det er jo ikke mye av det og det er heldigvis heller ikke til bry. Veterinæren sier det ikke er uvanlig at hunder pådrar seg slikt når de eldes.

Jaja. Gamle damer skal vel helst ha noen vondter og skavanker som kan framlegges som bevis for at de ikke har gått på stas hele livet. Alt i alt har jeg det fint og lever godt takket være noen ekstra remedier og rutiner. Det er ingen spøk å skulle ta meg i hus, men heldigvis ikke verre enn at nandemoder'n med litt godvilje besto opplæring og eksamen i Ariellstell. Ho sørger for at jeg holder meg frisk og i god form på alle vis og nanden er veldig fornøyd med innsatsen hennes.


Frisk og sprek hilsen fra Ariell