Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 1. september 2011

Reiseklar


Mens nanden vagger rundt på to halve syltelabber og har store problemer med å komme i reisemodus, er jeg mer reiseklar enn noen sinne. Jeg har dessuten debutert som multifunksjonell assistansehund. Nå er jeg også blitt ganske god på å plukke opp og holde krykker og bidrar mer enn gjerne med en kropp til hjelp og støtte for ustøe damer.


Jeg har endelig fått min egen reisemadrass som skal få være med på tur for første gang. Den har reist i forveien sammen med maten min og noen klesskift til nanden. Truslene om full kroppsvask i løpet av de nærmeste dagene ser det ut til at jeg bør nok ta på alvor, for sjampo og tilbehør er nå lagt i den lille sekken nanden sjøl skal bære med seg den første dagen av vår ukesutflukt.

Etter morgendagens forelesning skal vi visst til Liertoppen på halsbåndjakt. Det forutsedtter at jeg kommer helskinna unna middagen, for vi skal visst på sånt spieseted som har både Fido og Pus på menyen, vel og merke kamuflert som noe helt annet. Det sier i hvert fall nandefader'n, Nanden ler litt oppgitt av han og mener man ikke skal høre for mye på skrullete gubber. Ho trur neppe de ville servere innbakt labrador. Vel, det er nok uansett best å gå i dekning under et bord og ligge musestille.

På fredag skal vi tilbake til den store byggeplassen oppi skogen. Nanden sier vi skal være der altfor lenge denne gangen og håper kroppen hennes ikke steller i stand altfor mye ugang. Nå har nanden gått ifra det ene støttebeinet sitt så jeg har fått igjen min plass ved hennes venstre side. Fort går det ikke, men det går da stadig framover.

Reiseklar hilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar