Liv i bygda

Som erstatning for årets avlyste bygdedager har ungdommen stått for høstens begivenhet med sin "bygdas aktivitetsdag". Gratis inngang og knallvær med herlig høstsol gjorde sitt til et vellykka arrangement med yrende liv, og godt frammøte av både to- og firbeinte.

Vi var også innom en liten tur, mest for at jeg skulle få en seriøs arbeidsøkt og noen flere utfordringer enn vår ferdsel her oppe vanligvis har å by på. Vi fikk gode treningmuligheter da vi måtte passere biler parkert på gangveien, møtende hunder, unger med mat, folk som gjerne vil se og ta på, ja helst også leike med meg... Nanden er oppgitt over enkelte voksne som ikke engang har vett til å spørre om det er greit å hilse. Jeg satt fredelig med sele på ved hennes venstre side da ho skulle hilse på noen kjente. Da kom dette godt voksent mennesket bort for å bølle med meg. Jeg kan fortsatt ha litt lett for å la meg rive med, men greide holde meg i skinnet, noe nanden tydelig viste at ho var fornøyd med. Sjølsagt møtte vi jo også en av de "omtenksomme" hundeeierne med Fido i kaossnelle. Å korte inn lina når en er ute blant folk er tydeligvis en fremmed tanke for enkelte, så vi bråmøtte denne branden av en blandingshund rundt ett hjørne med sin nokså fraværende eier tassende et godt stykke bak. I forskrekkelsen reagerte jeg med byks og bjeff. Jeg så nok ikke akkurat ut som en velskolert førerhund akkurat da, men gjenvant fatningen nokså raskt. Ellers har jeg i følge min tobeinte oppført meg ganske eksemplarisk.

Vi har også gått "tur" sammen med "chipincheren." I dag var jeg ikke overveldende interessert i det snodige, lille vesenet, så det hele gikk nokså fredelig for seg. Jeg dessuten i sele og hadde dermed mine plikter å passe, noe nanden mener jeg greide rimelig bra.

Helgehilsen fra Apollo som nyter præriefreden med hjernekassa hvilende i nandens fang