Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 3. desember 2011

Helgekos


Bilde 1: Lille Indie har satt seg vel til rette på leneskoen og koser seg ved vedovnen.


Bilde 2: Denne skoen kan visst brukes til så mangt, og lissa er litt god å småtygge på.


Bilde 3: Den yndig Chihuahuafrøken ligger langstrakt under vedovnen. "Har det som plommen i egget, men risikerer å bli hardkokt!"


Bilde 4: Trekløveret har inntatt plassen ved vedovnen og koser seg i varmen.

______________________________________

I går og i dag har vi hatt småtroll på besøk. Det gikk ganske livlig for seg første dagen, men det er noe roligere i dag. Det er småkaldt ute for sånne små, men kulda var visst ikke noe stort problem så lenge ho fikk følge med oss andre firbeinte. Da blei det litt bevegelse også, så en holder varmen. De lange lufteøktene blei det jo ikke på veslemor, men det var visst også stas å få sitte under jakka til nanden på turene over tunet etter ved.

Nanden misunner lille Indie de mjuke, fine potene. Med de vær- og førerforhold vi har om dagen skal en ikke ferdes mye utomhus før det trengs både sokker og smøring. Isen er skarp, grusveiene harde og de frosne grastustene stikker som nåler.

I går kveld hadde vi også trivelig besøk av eieren av velse pelsen, til umåtelig stor gjensynsglede for dem begge. Ikke ofte vi ser noe til nandesøstra her på prærien, men desto mer stas er det jo når ho tar seg tid til å sitte ned litt.

Etter en god og rolig natt kom Indie tilbake i morges. Vi har flokka oss rundt en rødglødende vedovn der vi koser oss heller verre alle tre. Gjesten fant gromplassen helt innunder ovnen, så nanden blei nesten litt småredd for å ende opp med helstekt chihuahua. Det er ikke noe vi ønsker på menyen her i gården, men dyret hadde da hjerneceller nok i behold til å krype fram igjen før behovet for å fiske henne fram blei for påtrengende.

Varm helgehilsen fra Apollo og Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar