Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 20. desember 2011

Når en juletradisjon forsvinner



Bilde: Hund og hest spiser av samme høydott. "HØYtidelig julelunsj."
_______________________________________________


Nanden prøver å få oversikt over hvilke gaver og andre innkjøp som gjenstår, men hjernecella hennes har for lengst tatt juleferie og er dermed lite samarbeidsvillig. Ikke engang en skriftlig oversikt er nok til å gi trygghet for at tingene er under noenlunde kontroll.

En ting er i alle fall sikkert. De røde eplene nanden tidligere år har hatt på handlelista si til jul er det ikke lenger bruk for. I dag er det nøyaktig to år sida nandens havremoped og min store, vennlige beitekompis vandra til de eviggrønne gressganger. Med han forsvant også nandens mangeårige julaftensrituale med blankpussa juleepler. Ho holdt gjerne av en liten bit til meg også, men det er jo hele tre år sida sist det skjedde.

Dessuten hadde jeg for vane å "smake" litt på hestematen ellers også, og gikk ikke av veien for å innta et høyverdig måltid høy sammen med de høye herrer. Kunne jeg snike meg til noen havrekorn eller en liten munnfull kraffôrpellets gjorde jeg gjerne det også. Vel, den tid er jo forlengst forbi. Litt mindre variasjon i kosten nå for tida.


Tidlig tirsdagshilsen fra Ariell som gjerne skulle hatt litt hestemat igjen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)