Nandehundenes blogg: Tid for tur

Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

mandag 2. januar 2012

Tid for tur

Ikke før har en kommet over nyttårsfeiringa så bærer det ut i verden igjen. Nanden jobber iherdig med å få unna noe nødvendig papirarbeid før vi fordufter, men som vanlig har døgnet for få timer.

Før vi stikker av en gang uti kveldinga skal vi ha tobeint middagsgjest, og kanskje en firbeint også... Nanden skal pakke for tre og passe på at alle nødvendigheter blir med. Slikt er særlig utfordrende når tida er knapp.

Ellers er det en aldeles nydelig dag som skapt for å nytes utomhus. Vi spretter rundt i det lille vi har av snø før vi springer inn igjen for å riste oss godt og grundig så snøføyka står, og det blir vått over alt. Når nanden har fått tørka opp det verste kommer vi gjerne inn igjen for en ny runde så ho får enda mer jobb.

Bøllehilsen fra Apollo