Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 6. februar 2012

Fra kraftkar til kraftverk


Bilde: Portrett Apollo
__________________________________________________

Da har vi tilbrakt en hel uke her i Hurdal og det gjenstår fortsatt noen dager før vi kan reise hjem igjen. I starten hadde nanden noen travle dager med undervisning, men helga har vært ganske fin. Riktignok har det vært bitende kaldt, men vi har da vært ute en del likevel. Jeg har fått ei venninde på omtrent min egen alder. Ei blandingstispe som det utvilsomt er mye labrador i. Nanden mener ho likner veldig på Ariell i væremåte og aktivitetsnivå. Et spinnvilt vesen som jeg i starten hadde overtaket på, men som nå er i ferd me å bli for smart for meg. Sikkert er det i alle fall at vi har hatt mange fine turer sammen, og at vi skal få noen flere før vi skiller lag.

Innimellom treffer jeg også på en av mine brødre her oppe. Han var såvidt i gang med sin skolegang da jeg og nanden trente sammen på førerhundskolen, så det er blitt noe stort av han også :) Nanden veit med sikkerhet at åtte av oss er blitt førerhunder. En av min søstre går nå i avl, mens den tiende i kullet, den lille, forsiktige Atilla som ankom skolen en mandagskveld under samtreningskurset, vites det ikke noe mer om.

Her inne er det vannvittig tørr luft og i kombinasjon med diverse syntetiske materialer er det mildt sagt mye spenning i tilværelsen. Her er det stadig fare for elektrosjokk og nanden tør knapt ta i meg i frykt for å skremme vettet av meg. Ho pleier velsigne meg med en daglig omgang spraybalsam under for å dempe slike elektriske tilstander, men nå har ho greid å legge igjen sprayen hjemme. Så her stritter pelsen til alle kanter og jeg får meg stadig en liten smell på snuta.

Høyspent hilen fra lykketrollet Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar