Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 29. februar 2012

Ris til egen bak











Bilder: Apollo og Ariell i vilter vårleik før vi reiste på tirsdag. Da var det fortsatt antydning til snø. Slik er det ikke nå.
__________________________________________________


Da har jeg og nanden vært på bytur. Ja, vi er til og med kommet vel hjem. Årsmøtet i førerhundklubben gikk forbausende rolig for seg, og alle frammøtte kom rimelig helskinna om ikke like fornøyde ut av det. Litt misnøye og visking i krokene hører med når det blåser på toppene. Nanden har nå pådratt seg en hel del arbeid. Det var vel ikke hennes opprinnelige plan å stille til valg som leder, men noen ganger tar ting en vending som gjør at planer må endres.

Sida møtet jo var såpass seint at vi ikke kunne komme oss helt hjem samme kveld, overnatta vi på hlavveien. Vi fortsatte hjemreisa ganske tidlig i morges, så nanden har hattt mesteparten av dagen til å gruble på hva ho nå har begitt seg ut på. Det skal noe til å holde full oversikt over en svært så aktiv klubb med et femtitalls medlemmer, og sjøl om nanden er godt kjent med klubbens styrearbeid gjennom to år som sekretær, blir det litt andre oppgaver å utføre som leder.

I løpet av døgnet vi har vært borte er jordene blitt nesten helt bare. En og annen flekk med is finnes jo, ja, også mengder med vann da. Nanden bare sukker og sier det er godt vi har håndklær i huset, for en kan nesten ikke bevege seg ute uten å bli grundig blaut. Vel, det mumles noe om å styre unna de verste vanndammene, men hvem gidder å gå rundt sånne store innsjøer, når man heller kan nyte et herlig bad i dem.

Klissvåt hilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar