Sanseløs

Når ulykka er ute...
... er det best å være inne. Og jammen skal en passe seg, for ei ulykke kommer sjelden aleine. Det har nanden nylig erfart.

Dessuten er det nå engang sånn at alt som kan gå gærn't vil gå gærn't... og det har det nå til de grader gjort. Men... aldri så gærn't at det ikke er godt for noe.

Nei, det får vel være grenser for hvor lenge en skal gå rundt grøten før en kommer til poenget, så her kommer altså dagens tilstandsrapport. En trenger vel neppe nevne at den som her har bådratt seg skrivekløe ikke kan være riktig vel bevart. Det framgår på alle vis klart og tydelig uten at en trenger lese mellom linjene.

Hverken nandens syn eller luktesans har noen gang vært noe særlig tess, og den siste tida har det også gått litt hardt ut over taktilsansen, med nummenhet i både armer og bein. Nå har forkjølelsen satt smaksansen ut av drift og sannelig har den gitt henne nedsatt hørsel også.

Ikke bare har det gått på sansene løs, Stemmen er også vekk, og nanden kan ikke begripet hvem som skulle ha interesse av å stjele stemmen hennes. Konklusjonen er at det ville ikke engang den verste heks tatt seg bryet med, og det som ikke er stjælt kommer jo alltids til rette igjen.

Til tross for at det meste av sanser nå er sterkt redusert ser det ut til at nanden har greid å finne seg tålelig greit tilrette i sin nær sanseløse tlværelse der ho har krølla sag sammen med labradura i fanget og prøver utnytte sine sanserester til å holde styr på hvor ho befinner seg i forhold til pilleesken og vannglasset.

Ho tar en pille for alt som er ille, og så er nanden aldeles fra sans og samling.

Sanselig hilsen fra Apollo som sannelig har fått snusen i noe