Bilde 1: Ariell har gjort en stor oppdagelse. En stor, grønn dunk som lukter godt. ".. men hvor er bursdagsbarnet?" (Han sitter bak tønna og kikker såvidt over den.)
Bilde 2: Den digre dunken fortsatt med lokket på. Bak den synes Apollo såvidt der han sitter og venter på det magiske øyeblikk der lokket letter og innholdet kommer til syne.
Bilde 3: Lokket er vekk og en lang oksemuskel stikker opp av fôrtønna. Apollo sitter bak den og lurer på hvordan han nå skal gripe ann saken.
Bilde 4: Apollo koser seg med en lang, god oksemuskel og krysser labbene for å få bedre grep på den lange tingesten.
Bilde 5: Apollo deler broderlig av godsakene så Ariell har også fått en oksemuskel å tygge på.
_______________________________________________
I dag er det tre år sida jeg kom til verden. Så langt har det ikke vært noe spesielt å bemerke ved treårsdagen min da den har vært en nokså vanlig, fredelig hjemmedag med regnvær og uteliv når vi finner ut at vi får lyst.
Vel. Bursdagsgave har jeg da fått, og med nytt halsbånd og kobbel i lys brun nubuck ser jeg virkelig staselig ut. Nanden mente egentlig at kobbelet var i lengste laget, men kjøpte det da ho fant ut at det er utstyrt med en metallring på håndløkka slik at den kan kneppes fast i karabinkroken og gjør det dermed mulig å halvvere lengda på kobbelet på en grei måte. Når jeg er med på tur kan det av og til være greit med et langt kobbel, og nanden mener denne løsninga bør være brukbar.
Nå ser det ut som det skjer noe stort her for det gikk akkurat en fôrsekk forbi.
- Neimen, se! Der komme jammen en diger grønn plastdunk vandrende også. Hmm. lukter himmelsk. hva kan det være i den da?
- Oi! Her skal det visst feires i lange baner og mange meter til ende.
Jeg har nettopp kommet over noen kjempelange oksemuskler. Det er visst mer godsaker oppi kjempeboksen også, men det ligger så langt nedi at jeg ikke kan se det, bare lukte. Nåvel, Jeg kan jo uansett ikke få spist alt på en gang. Nå trenger jeg bare litt bistand med å få tak i den lange tingesten, ellers må jeg velte tønna og det blir nok kanskje ikke så populært.
Det er ikke så aller verst å fylle tre år og det kunne gjerne skjedd litt oftere. Nanden mener ellers at jeg godt kunne slanke meg ett par kilo, men ho ser visst mellom fingra med det i dag. At jeg har litt for mye masse har ikke vært nevnt med et ord. Andre sier jeg ser fin ut, men min tobeinte er tydeligvis langt fra enig i det. Akkurat nå spiller det ingen rolle, for jeg har virkelig fått noe å kose meg med. Ja, også har Ariell fått litt, men der er det visst ikke noen ekstra kilo å ta hensyn til heller, men heller andre grunner til å holde igjen litt på spiseriene.
Ingen dårlig avslutning på dagen dette her nei.
- Nam, nam.
Fornøyd hilsen fra en stor, liten treåring som koser seg masse på dagen sin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar