Hurra for sola og deg og meg :-)

Nå har det vært fine været i lange tider, men ennå skal de tobeinte helst sitte inne å kope. Sjøl foretrekker jeg å ligge ute på dørhella. Der har jeg god utsikt og har plass til å bevege meg litt hvis jeg vil. De ti rundene rundt huset er et rituale som må opprettholdes gjennom dagen. Alternativet er noen krappe svinger rundt på jordet i en fart som nanden min blir veldig imponert over. Ho svikter litt i knea når jeg kommer rasende i hennes retning, det ser ut som den stakkars dama trur at jeg har tenkt å springe ho ned, men så slem er jeg da ikke... vanligvis... Det hender det er nære på, men da har jeg vel heller vært litt uheldig med bedømming av fart og avstand. Det er jo ikke meninga da, men for en livlig labrador er det ikke så lett å holde styr på hele den underlige kroppen samtidig.

I går var nanden og meg på et kjedelig møte. Ho var ikke så fornøyd etterpå, men jeg snorka meg gjennom det hele og skjønner ikke hva ho tar sånn på vei for.
Ho er ikke så fornøyd i dag heller. Innimellom kommer det stygge grimaser og noen merksnodige ord som ikke er bra verken for menneskeører eller hundeører. Jeg skjønner i alle fall at noe eller noen har klart å irritere nanden min langt over grensa for hva ho har godt av. Så vær så snill... hvis du møter ei kortvokst, lyshåra frøken med svart labrador i sele... List deg stille forbi og lat som du ikke er der.

Neoda. Ho lar det ikke gå ut over uskyldige, så det er ingen fare. Det er betryggende, ellers ville jeg nok ligge litt lavt i terrenget sjøl også. Men det greier jeg jo som vanlig ikke og nanden må smile av alle de rare tingene jeg finner på

Solskinnshilsen fra Ariell