Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 15. mai 2007

Gresselig godt:-)

Det er deilig vår, litt kald vind, men tidlig grønt. Gress er absolutt egna labradorfôr. Det er friskt og saftig og finnes i overflod her hos meg. Nanden min lurer på om det er nødvendig å la hestene beite rundt huset i sommer. Ho er virkelig imponert over råkostinntaket mitt, men synes vel at det er litt sært med en hund som lever på vegetarkost.

Ellers er det litt stille. Nanden er blitt skikkelig lesehest og har latt datamaskina fått litt å jobbe med i det siste. Sånn eksamen er bare sååå kjedelig. Eksamen er når jeg bare skal ligge stille, mens min tobeinte klør seg i hue og ser stadig mer sliten ut, men bare blir sittende å trykke på den dumme datadingsen. Etterpå kaver ho rundt og samler sammen en haug med papier som ho tar med seg ut. Etter en god stund kommer ho inn igjen og da oppdager ho at det det bor en hund i huset også, så da får jeg være med ut å leike.

Nanden har kjøpt nye gåstaver, men jeg skjønner ikke hva ho skal med dem. Når ho er ute har ho jo mer enn nok med å henge etter meg. Jeg trur forresten at ho har byturplaner og noen andre planer som jeg ikke helt skjønner hva er, men enn så lenge spiser jeg gress og koser meg.

Gresselig grønn hilsen fra Ariell



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)