Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 2. juni 2007

Huff så varmt det ble

Så kom sola tilbake for fullt etter dagevis med plaskregn. Nå har gresset mitt fått masse vann så nå kan det vokse seg høyt og saftig. Nam, nam :-)

Nå synes jeg det ble litt i varmeste laget ja. Jeg får ikke være så mye ute akkurat nå, men til og med her inne er det ganske hett. Også jeg med den påkledninga mi da.
Jeg skjønner ikke hva jeg skal med den. Det klør sånn ved venstre armhule, men jeg får ikke klødd meg når jeg har den dumme bodyen på meg. Jeg fikk den da jeg var hos doktor dyr tidliger i uka. Jeg synes egentlig at den veterinærdama er ganske grei. Ho har nemlig masse herlige godsaker på lur, men denne gangen var ho litt gjerrig synes jeg. Jeg fikk et stikk i låret og så satt nanden å kosa med meg mens jeg lå på et teppe. Jeg blei så døsig så til slutt sovna jeg. Da jeg våkna igjen var jeg fortsatt veldig trøtt..... og påkledd! Jeg skjønte ingen ting da jeg prøvde å tasse ut til nanden min sammen med dyrepleieren.

Den natta hadde jeg det litt fælt altså. Jeg måtte pakkes inn i ullteppe fordi jeg var så kald. Nanden satt hos meg ganske mye også. Jeg var så sliten at jeg ikke orka å røre meg, men når jeg prøvde å pipe litt kom ho vinglepetra med smale øyer og satte seg for å trøste meg litt. Den natta var nanden ekstra god å ha :-)

Nå har jeg gått påkledd i fire dager. De første dagene var jeg litt sliten også, men nå er jeg frisk som en fisk. Forresten har jeg oppdaga at det faktisk går ann å løpe rundt med den ekle greia på også, men rulle den av meg greier jeg ikke. Nanden kler av meg på bakparten når jeg er ute å lufter henne, men når vi kommer inn kler ho på meg igjen. Ho synes jeg er flink som ikke lager så masse spetakkel av det. men skjønner godt at jeg synes det er kjempevemmelig.

Vi gleder oss til jeg kan få av meg bodyen for godt, men nanden sier at dette var nødvendig fordi jeg hadde en mystisk liten kul på sida av brystkassa. Det var ikke farlig, men veterinæren måtte ta den ut for å sjekke den. Så nå er vi sikre på at de ikke var farlig, men den er jo borte så da slipper den å bli større også.

Det er forresten fint at jeg er litt stor og at nanden min ikke har sånn dilla på hundeklær. Det finnes visst mye designertøy til oss firbeinte, men mest til de minste. Nanden min rister litt på hue av det. Det er greit når det trengs for å holde varmen. Det hender jeg får et dekken på når det er veldig kaldt og vått, men ellers har jeg så mye fin pels å vise fram, så jeg trenger ikke pyntes.

Nei nå får jeg pipe litt på nanden min igjen, for jeg synes nemlig bittelittegran synd på meg sjøl akkurat nå. Føler at jeg trenger veldig til litt kos kos nå.

Pipende hilsen fra stakkars Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar