Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 8. juni 2007

Heizann!!!

Ja nå har nanden og meg vært på tur noen dager. Vi har vært ett par dager på Hurdalsenteret og overnatta ei natt på Høvik. På Høvik var det steikende hett. Det var forresten ganske varmt i Hurradalen også, så vi måtte ut å lufte oss noen ganger i løpet av seinkvlden. Jeg pleier å like meg i Hurdal, men denne gangen fikk jeg ikke vase rundt sammen med de andre firbeintingene og det synes jeg var kjempekipt. Nanden greide til og med å forhindre meg i å ta et realt sølebad i forsøk på å bli litt våt i det minste.

Så har nanden min hatt eksamen i noe de kaller "ped". Det høres gørr kjedelig ut og jeg har snorka meg gjennom alle "ped-timene" så jeg er ikke innviet i galskapen. Men under den eksamen ville også jeg ha et ord med i laget. Nanden likte ikke det så godt og ba meg være stille. Ho var forresten ikke mest fornøyd da vi forlot løvens hule heller. Ho sukka hørbart, rista oppgitt på hue og fikk det til å se ut som verdens undergang.

Nanden har lært seg at saueskinn er en fin ting. Nå er det lille lammeskinnet med på tur i stedet for den store sengerullen. Passer bra til lille meg og er dessuten litt bedre å ligge på. For den som synes det høres varmt ut med saueskinn i denne sinnsyke varmen, kan jeg fortelle at det fine med saueskinn er at det ikke blir for varmt å ligge på slik som mange andre underlag ofte blir.
Nanden skal visst dra meg ut på busstur over helga igjen også, men da skal vi bare en liten tur til dyrlegen for å ta stinga. Lurer på hvor lenge jeg må gå med denne bodyen.

Pesende hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar