Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 11. juni 2007

Hurra for meg :-)

Det har vært en varm dag i dag også. De har liksom kommet som perler på ei snor siste uka, disse godværsdagene. Det har vært kjempetrist. Jeg har jo pesa rundt i bodyen min å ikke fått lov til å bade engang. Det er skikkelig tortur for en varm og badegal labradorkropp. I dag tok nanden meg med på busstur igjen. Denne gangen skulle vi bare kjøre buss i to timer. Såpass må en finne seg i hvis en skal komme noe sted i denne lange, trange dalen og i bussen var forresten temperaturen behagelig. Vi besøkte den hyggelige veterinærdama igjen og jeg viste som vanlig min store lykke over å få treffe henne igjen, sjølv om jeg ikke følte meg så pigg da jeg forlot henne sist. Denne gangen var ho kjempegrei for jeg fikk av meg den varme bodyen og så tok de vekk stinga, så nå kan jeg stå på alle fire å riste meg uten at det er ekkelt. Vi måtte vente litt på buss hjem så nanden handla litt småtteri mens vi venta. Vi måtte ha mange drikke -og tissepauser også.

Nanden var forresten kjempegrei da vi kom hjem. Jeg fikk nemlig bade. Hurra!!! Toppen av lykke :-) Det var kjempedeilig for det var jo så varmt. Åååå som jeg har lengta etter å få bløte kroppen min i det herlige, kalde vannet! Veterinæren forsto godt at jeg gjerne ville bade og sa at jeg kunne få lov til det nå. Etterpå måtte jeg løpe tørketur og nanden er veldig imponert over farten. Jeg hoppa høyt over de fine sittestokkene. Sittestokkene er noen tømmerstokker som nanden pleier å sitte på når ho venter på meg. Det hender jeg sitter der jeg også. Da ler ho av meg og sier at jeg har primadonnanykker.

Happy hilsen fra badeanda Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar