Hurra for meg :-)

I går fylte jeg seks år. Nanden har sagt at det skal feires snart. I går var ho ikke i helt frisk. Men jeg fikk masse kos så jeg hadde en fin dag likevel jeg.

Forrige uke var vi forresten i Hurdal. Der var det masse andre hunder og mennesker også. Vi trente på mange forskjellige ting og så fikk jeg kose meg sammen med noen av de andre firfotingene. Jeg traff noen gamle kjente på to og fire fra valpetida også. Det var kjempestas.
En dag fikk vi lov å løpe fort, fort bort til de tobeinte og jeg løp fortest i min gruppe. Vel, helt til min gamle venninne slo meg da, Ho løp nemlig helt til slutt. Men fort gikk det i alle fall og fiskepuddingen smakte himmelsk, så det var verdt strevet.


Fartsfylt hilsen fra Ariell

En slitsom helg :-)

Hvis noen mener at jeg lever et kjedelig liv så kan jeg fortelle at det gjør jeg definitivt ikke.
I helga var jeg, nanden og en fast tobeint turkamerat på en nøye planlagt utflukt.

Lørdag morgen reiste vi nedover den lange trange dalen vår med buss.
De tobeinte hadde noen ærend i byen. Vi var innom en sånn butikk hvor de selger masse godt til oss firbeinte, og nanden kjøpte litt godbiter og tannrensbein og sånn.

Etter handleturen spiste de tobeinte på Jeppes, mens jeg fikk hvile litt under bordet. Så hadde vi en stille og rolig lørdagskveld på vandrerhjemmet. Nanden hadde greid å legge igjen skinnfellen min hjemme så ho måtte kjøpe et teppe som jeg fikk ligge på.

Søndag reiste vi tidlig avgårde med taxi, men først gikk vi frokostturen vår som vi alltid pleier å gjøre. Sånne bilturer har jeg lært at kan være lange, men i dag blei den ganske kort. Da vi kom ut av bilen var det masse hunder overalt og jeg visste ikke hvilke retning jeg skulle se i. Jeg var til slutt så sliten av å se så mye og blei nandens kosehund i stedet.

Vi satt på teppet mitt en stund og før vi skulle inn på en sånn grusplass med gule bånd rundt. Der inne var det noen andre hunder sammen med sine tobeinte venner også, men det var ingen andre enn meg som fikk ha med seg to tobeininger.
Jeg måtte bare hilse på han hyggelige mannen som kom bort for å se på tyggeredskapen min, sjøl om nanden hadde sagt at jeg skulle sitte stille. Jeg var veldig flink til å ligge rolig etterpå da, så begge var fornøyde med meg. Jeg trur nanden er litt redd for han hyggelige mannen som ho kaller dommeren. Det skjønner jeg ikke for han er da bare snill vel?

Vi satt litt på teppet vårt igjen før vi fikk komme inn på grusplassen en gang til. Ringen sier nanden min at det heter. Da fikk jeg labbe pent ved fot og gjøre alle de tingene vi har trent masse på, men det var litt vanskelig for det blei litt annerledes enn hjemme. Til slutt måtte jeg hoppe over et lite hinder. Det var kjempeskummelt, men jeg kom jo over da. Nanden sier at jeg var veldig flink og at ho ikke trudde det kom til å gå så bra. Vi fikk godkjent alle øvelsene våre og jeg fikk et sølvmerke i halsbåndet mitt. Så fikk vi et blått bånd og en liten kong også :-)

Nanden min sier at vi skal trene mer og prøve igjen snart, sida både jeg og ho synes det er moro. Nanden sier dessuten at vi har veldig godt av litt sånn trening også, ikke bare sånne selegreier. Jeg jobber bedre i sele også når vi kan trene litt andre ting av og til.

Hilsen fra en litt lydig Ariell

Hjemme igjen :-)

Det er jo noen dager sida vi kom hjem nå og jeg har fått rase masse på jordet mitt. Det har vært en regnvåt sommer og nanden har brukt flere hundre meter med tørkepapir for å holde meg noenlunde rein. Badeliv har det blitt veldig lite av, men nanden min sier at sommeren ikke er helt slutt enda så det er fortsatt håp om noen badeturer før vinteren kommer snikende.

Det har vært noen ganske rolige uker på Beitostølen. Jeg har jo fått gåturene mine, men bortsett fra det har været vært så elendig at jeg ikke har fått være så veldig mye ute. Jeg blei kjent med mange nye mennesker. Tenk, så mange gode hender på et sted!

Så driver naden min og pønsker på et eller annet igjen. Det er ikke grenser for hva ho skal finne på sjøl om ho egentlig har mer enn nok å gjøre fra før.
Greier ikke helt å forestille meg hva det er denne gangen, men noe er det. Jeg kjenner det på meg.

Hilsen spent logradorfrøken