.... er nandens yndlingskomando for tida. Det går så seint at jeg rett og slett blir litt utålmodig av hele greia. Jeg skjønner jo at det er livsfarlig glatt en del steder, men jeg synes ho er ei skikkelig pyse. Litt svinn må en jo regne med.
Forresten er det et styr uten like når vi kommer inn igjen også. Først blir jeg tørka med papir for å få vekk den verste søla før ho sprayer på en slags sjampo som ikke skal vaskes av med vann.Når den er massert inn skal jeg tørkes med håndkle. Så er det labbene som skal igjennom samme ritualet før de smøres med noe ekkelt klin som lukter vondt. Når labbene mine har fått sitt, må selen min vaskes og smøres også. Den får liknende behandling som meg, men den har sin egen såpe og eget fett.
Her om dagen satte nanden i gang med sånn hylekonsert. Det skjer gudsjelov ikke så ofte. Til og med en stødig labrador kan bli litt småbekymra av slikt styr. Ho sto i gangen og holdt på med noe jeg ikke aner hva var. Plutselig kom ho hylende inn på kjøkkenet med armene flaksende i alle retninger. Jeg sto bare der som et spørsmålstegn og lurte på hva ho egentlig holdt på med. Etter hvert gikk ho ut igjen og blei borte en liten stund. Herregud. Gale tobeinting altså. Er det noen som kan forklare meg hvorfor tobeinte oppfører seg så rart? Jeg skjønner meg virkelig ikke på slikt jeg.
Hilsen labbetusse som lurer
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar