Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 2. mars 2008

En spennende helg

I går var jeg og nanden i bursdag til nandemoder'n og nandefader'n. De pleier ikke å ha så mange firbeinte gjester på besøk, utenom meg, men denne gangen kom det en til. En liten pølsehund, som vår tobeinte turkamerat liker å kalle det. En sånn liten lang en med subbeører, veit du:) Dachs kalles det visst. Ho er ikke så gammel, så ho er fryktelig barnslig og alltfor liten for store meg. Jeg liker å leke, men dette snodige dyret var liksom tøffest når det sto under bordet der jeg ikke gadd å krype. Ho har visst brudd i ei hofte og en fot, men det var det ikke mye tegn til. Ho kom bort for å mase litt innimellom, men jeg bare snudde meg vekk for å forklare henne at jeg ikke var interessert. Nanden min lo av meg da og kalte meg for gammel, sur tantepromp.
Nei. Jeg trur jeg holder meg til noen på min egen størrelse. Det der blei for smått og barnslig.

Jeg fikk masse kos også. Det var alltid noen med gode hender som ville kose med meg, men mest nanden sine da og det er bra. Ho prøvde å kose litt med valpefrøkna også, men da syntes jeg at jeg måtte si i fra om at jeg var der også. Nanden sa at ho har to hender så ho kan kose med to hunder på en gang, men jeg forklarte henne at det ikke er aktuelt å låne bort en hånd til en annen hund. Finnes noen ledig nånd så skal den kose med meg, ikke en liten dachseramp.

Hilsen litt sjalu kosehund

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar