Den nanden, den nanden

Som oftest er det fryktelig viktig at jeg er med, men noen ganger stikker nanden av uten meg og det er skikkelig kjipt. Jeg blir skikkelig deppa når jeg skjønner at jeg ikke får bli med, men greier jo ikke annet enn å vise min gjensynsglede når ho kommer tilbake da.

I går var vi på besøk i kråkeslottet hvor nanden er oppvokst. Det var fullt hus fordi det var både barnepass og hundepass på gang og jeg fikk se igjen lille Nussedachsen. Nanden hadde egentlig tenkt å stikke av sammen med vår tobeinte turkompis, men jeg fikk være med fordi nanden mente det blei for mye pes for meg å være ijgen med den viltre ungeflokken. De la om planenen sine litt så jeg fikk en herlig skogstur. Jeg greide visst å skremme dem litt. Vi skulle ned igjen og veien er litt bratt og ganske svingete og det har bare vært tråkka opp et spor der i vinter. Nå er jo snøen så hard at det går an å gå ved siden av, men vi bruker stort sett sporet alle mann. Jeg hadde tatt meg en liten runde på egen hånd og sprinta etter de to som var kommet litt nedi bakken. Nanden var nesten sikker på at jeg skulle løpe dem ned. Jeg greide nemlig å løpe ned nanden før her i vinter fordi jeg hadde så stor fart og det ikke var så lett for noen av oss å komme ut av sporet fordi kantene var så høye. Dermed lå nanden min på magen. Etter at ho hadde undersøkt meg og var helt sikker på at alt var i orden holdt ho på å le seg skakk. Jeg måtte danse litt rundt fordi alt var så snodig. Der lå nanden min rett ut på bakken og rista av latter. Godt at ho skjønte at det ikke var meningen å springe ho ned. Ho sier at med den farten jeg hadde visste ho at jeg ikke ville greie å roe ned i tide.

I dag ser det ut til at verden står litt stille, ihvertfall her på prærien. Det skjer ikke så mye spennende, så her må jeg nok lage liv sjøl. Det pleier å hjelpe om jeg tar en liten sang eller trommer litt med halen på døra. Det blir så fin lyd av det og en fin måte å få kontakt på. I dag måtte jeg synge stå-oppsangen flere ganger før nanden greide å våkne. Ho sier at ho skulle ønske at ho var logrador ho også. Da ville ho slippe å drive med norskprosjekt og sånt og så ville ho vært litt mer våken om morningen. Når nanden subber rundt i halvsøvne er det virkelig fare på ferde. I dagmorges hadde ho tenkt å ha melk på frokosten min :) Jeg kan jo ta litt surmelk eller yoghurt, det er godt det, men søt melk er ikke noe godt for hundemager. Vanligvis får jeg litt olje. På søndager får jeg rå eggeplomme også. Nå for tida får jeg ikke surmelk fordi nanden vil vite om det gjør noe forskjell på kløen. Ho trur ikke det, mener tvert imot at det holder mer styr på magen min, så kanskje det blir melkedessert på meg ijgen snart. Det ville vært alle tiders.

Nei n å vil jeg ut å nyte ettermiddagssola. Det er så fint ute nå. Ser ut som nanden trenger litt frisk luft også. Det tar på å ha stolsliting som dagens hovedaktivitet, så jeg må passe på at ho får lufta seg skikkelig.

Sånn! Da går vi ut nanden!