Fin middag

I dag fikk jeg en bedre søndagsmiddag bestående av reinsdyrkjøtt. Håper ikke det blir lenge til neste gang, for det var virkelig godt :-D
Nanden sier at det snart er tomt for gamleföret Olivers lam, men hvis det betyr at jeg får mer god mat, er jeg slett ikke lei for det. Jeg vil gjerne ha masse god mat. Hysj. Det må ikke nanden min få vite. Ho er redd jeg skal bli for tjukk sjøl om jeg trimmer ganske mye.

Vi stortrives fortsatt med den nye selen vår. Den blir fort stygg i det søleværet vi har nå, så her i gården brukes det mye tid på stell av både meg og arbeidstøyet mitt. Nanden sier at småting en forsømmer en dag eller to fort utgjør et helt dagsverk når arbeidet skal tas igjen.

Nå er det visst noe de kaller påske. Påske er når det er massse tobeintinger overalt her oppe, fordi de skal leite etter litt mat før de finner veien til fjellet. På fjellet går de visst masse med planker på beina. Noen har med seg hunder også. Jeg er glad jeg ikke er sånn påskefjellhund for det høres ikke noe godt ut for labbene mine. De blir stelt veldig pent med, men har likevel litt vanskelig for å bli bra. Det går bedre nå med nytt för og den nye potvoksen, så vi håper de skal bli gode som nye etter hvert. .
Det er heldigvis ikke så mye salt på veiene her så det svir ikke sånn som det ofte gjør når vi er på bytur, men jeg blir fort sårbeint av å gå på grus, asfalt eller skare. Det beste vinterføret for labbene mine er når vi har nysnø og ikke så mange kalde grader. Da har de det ganske godt.

Veien bort hit til oss er blitt ganske våt og sølete, med masse svære dammer. Noen steder er det også mye is. Det er veldig vanskelig å lede nanden trygt utenfor alle dammene, for på jordene ligger det jo fortsatt en god del snø, men vi sniker oss fram og går sikksakk der det trengs. Det har gått fint så langt.

Nei, nå må jeg ut i ruskeværet å se om det er noe spennende på gang her ute på prærien. Kan jo ikke være inne hele tida.

Hilsen prærieulven Ariell