Heldighunden meg :-)

I går dro nanden min en ny pappeske inn i huset. Den blei plassert mitt på golvet og vi måtte slite av teipen for å se hva som var oppi. Jeg ville være med jeg også for det lukta nemlig veldig godt av den esken. Da vi hadde greid å åpne den måtte jeg bare stikke nesa oppi for å finne ut hva som var der. Det første jeg fant var en sånn grønn gummiball som visstnok skal være bra for tennene mine. Det var masse godt oppi der også, men nanden min har lagt det meste i knaskebøtta og godbitbøtta. Jeg fikk smake litt på en sånn mekrelig sak som ligner litt på en sjokoladeplaet, bare at denne er grønn og mye hardere. Den smakte peppermynte. Sjokolade får jeg ikke lov til å spise, men de grønne bitene smakte slett ikke verst de heller. Blei også veldig interessert i et margbein som lå i esken, men nanden min tok det vekk. I dag putta ho litt leverpostei i den grønne ballen. Det er et slit å få det ut igjen, men jeg greier jo ikke å la være og prøve, for det lukter jo så godt. Jeg prøvde å forklare at jeg trengte litt hjelp, men det var ikke store hjelpa å få. Bare et glis og en liten latter, sammen med kommentaren "Du har ikke tenkt å gi opp nå vel? Det er mer igjen her. Lukt!" Som om jeg ikke visste det fra før da... Håpløse mennekse. Da det ikke var noe bistand å få tok jeg ballen og tassa min vei.

Nå er det masse labbesmøring på gang. Labbene mine liker ikke så godt det underlaget som er ute og jeg vil ikke ha sokker på. Fysj så ekkelt! Så da må vi smøre istedet sier nanden. Jeg har veldig lyst til å spise vekk den salva, men den lukter litt sterkt så jeg prøver å la være. Ikke så lett det heller. Det er litt godt med labbemassasje også. Ihvertfall på framlabbene. Bak er jeg ganske kilen så der må nanden massere litt hardere, for det er veldig vanskelig å ligge stille når det kiler slik.
Nå lukter det labbefett av selen min også. Lurer på om ho jeg deler hus med har klint inn den med labbefett også. Rare tobeinting altså :-)

Jeg prøver å forklare nanden at jeg ikke vil ligge aleine i stua om nettene. Jeg legger meg på soveromsgolvet og demonstrerer, men det ser ikke ut som ho forstår det. Jeg vil nemlig ha ordentlig liggeplass på soverommet. Det er trangt der, men saccosekken kan jeg vel få ha der inne? Kanskje det skjer noe hvis jeg maser lenge nok :-) Jeg er jo labrador så jeg gir aldri opp håpet. Jeg kan faktisk være ganske flink til å overbevise.

Nanden har lagt kveldsmaten min i kjøleskapet, så nå blei jeg veldig sulten altså. Her om dagen sa den hundesenga som kan snakke at jeg var blitt lettere. Nanden har nemlig vært litt gjerrig på maten i det siste fordi ho sier jeg er blitt litt for tung. Nå går det rette veien, men jeg vil gjerne ha mere mat jeg da. Det jeg får er altfor lite for en skrubbsulten labbis, nemlig. Men det øret hører ikke nanden min på. Nå har jeg smakt agurk også. Syntes det var litt rart første gangen. Egentlig er det litt godt også, men ingen grønnsaker slår knaskerøttene. Det er knask det :-)

Uff nei. jeg blir sulten av å skrive om slikt jeg. Får gå og klage min nød. Kanskje det detter ned noe. Miraklenes tid er forhåpentligvis ikke forbi.

Rumlende hilsen fra Ariell