Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 14. april 2008

Det var en deilig solskinnsdag, en vårdag i april...

Jeg trur det er noe sånt nanden min har prøvd å synge i dag, men det passer jo absolutt ikke inn. Ho lurer på om ho skal hente julepynten og adventskransen, for ute laver det ned de største snøfiller en kan tenke seg. Snøen er i alle fall fin å spise og rulle seg i, men egentlig synes jeg at det kan bli sommer nå, for jeg vil gjerne bade. Det blei jo ikke så mye bading i fjor fordi nesten hele sommeren regna bort. De fine dagene som var i juni fikk jeg ikke lov til å bade fordi jeg hadde fått operert bort fettkulen min.

Ser ut som nanden ønsker seg nakenhund igjen for i dag samla ho sammen en hårdott på størrelse med halve mag da vi var ferdige med pelsstellet. Det er godt å bli gnubba og gnidd litt på, men milde måne så mye håravfall da gitt.

Nanden sier at ho ønsker seg sånn gummikost. Den skal visst være effektiv til å fjerne hår fra golvet med, men den koster visst en hel liten formue. For tida grubler ho masse på hva slags mat jeg skal få framover. Akkurat nå er det jo helt vanlig med håravfall og litt kløe, men jeg er jo sån hele året og det liker ho ikke. Föret får alltid noe av slylda. Ikke er det så lett å finne et bra tørrför uten hvete og alltfor mye annet korn heller. Nå får jeg sånne hundepølser fra fryseren. Det er godt, men jeg syntes ikke jeg får nok sjøl om jeg får masse grøntför i tillegg. Det blir mest gulrot og agurk, og så litt blomkål og spinat og slikt. Brød, hundekjeks og sånt får jeg ikke. Av godbiter er det snart bare tørka fisk og lever jeg får spise. Snart blir jeg vel tyn som en tørrfiskbeta sjøl tenker jeg :-(

Det er visst ikke nanden engstelig for. Ho har ymta innpå om at jeg burde slanke meg. Det her er ei virkelig lei knipe altså. Jeg er sulten og vil ha mere mat og så sier de tobeinte at jeg skal på slnakekur! Det skulle ikke være lov å holde på slik mener nå jeg, men det er kanskje derfor nanden stadig er på jakt etter gode fôralternativer. Håper ho finner noe mer spiselig å fylle meg med innen jeg forgår av sult.

Sultende hilsen fra ei lita labbetusse som for tida går under kallenavnet Bolla

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)