Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 13. april 2008

Go morgen

Det er vått og sølete på grusveiene nå, men fortsatt masse snø på jordet som er fin å rulle seg i. Da blir det lettere for nanden å holde meg noenlunde rein også.

Rett før helga besøkte vi Nussedachsen og vi fikk herje litt ute, helt til den ustyrlige valpen fant det for godt å ta en tur på egenhånd. Jeg sto igjen på gårdsplassen og så etter henne en liten stund før jeg tusla tilbake til nanden. Det er ikke så lurt å misbruke friheten. Da blir det bare bråk.

Dammene begynner å bli så store at endene bosetter seg i dem. Nanden sier at elva antakeligvis er for stri for dem nå, og at de derfor heller holder til i dammene nå i verste vårløsninga.

Nanden har gravd seg ned i bøkene sine og min jobb er å sørge for at ho kommer seg ut og får noen gode pauser og litt frisk luft. Ho er litt vanskelig å få kontakt med for tida, men jeg har da mine knep. Når ho leser lydbøker som ikke krever masse skriving hele tida får jeg gjerne ligge på fanget. Det er skikkelig kos det.

Nanden sier at jeg er i ferd med å teppelegge hele huset. Det er tid for å kvitte seg med vinterulla og den gjemmer seg bort i kriker og kroker og på de merkeligste steder, så den er litt vanskelig å bli kvitt. Tørrmoppen er stadig på jakt etter svarte hårdotter, men det er ikke lett å komme til over alt.

Det var dagens referat.

Voffelig hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar