Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 1. juni 2008

Borte bra, men hjemme best


Vi har greid å karre oss hjem igjen og jeg synes det er litt godt, men øret mitt plager meg litt. Nå må jeg gå med skjerm fordi jeg ikke greier la være å klø og gnikke øret mot bakken.

Før vi reiste hjem fra Hurdal fikk jeg noen flere fine turer og jeg fikk bade litt mer også, men så begynte øret mitt å bli vondt så da sa nanden at det ikke blir mer bading før jeg er blitt bra igjen.
Hvorfor skal jeg alltid være så uheldig når det er badevær?!

Nanden begynte å bli litt bekymra for meg de siste dagene før vi reiste hjem. En kveld jeg var igjen på rommet måtte jeg nemlig minne nanden min på at jeg var der. Ho kom for å se hva som sto på og jeg fikk bli med ut. Ho sier det var min skyld at det blei seint den natta, for hadde jeg holdt meg på rommet hadde ho kommet seg i seng til normal tid. Men vi hadde det veldig hyggelig begge to, så det var veldig fint å være oppe litt lenger. Nanden fikk prata masse og jeg fikk mye kos.

Nå blei det sånn at jeg måtte si i fra litt dagen etter også. Nanden liker ikke at ho må gå inn for å finne ut hva som skjer for ho er redd jeg skal finne ut at jeg får oppmerksomhet bare jeg bråker nok. Jeg greide å overbevise henne om at jeg ikke er noen dum bråkmaker og var stille de siste to dagene. Nå er jeg jo så heldig at nanden min uansett kommer tilbake når de andre drikker kaffe, så jeg ligger jo aldri lenge aleine, men noen ganger er det bare litt ekkelt og jeg hører mye rart som jeg ikke skjønner noe av og må bare si i fra litt.

Da vi slulle hjem var det kjempefint vær og vi gikk litt feil i Oslo. Vi blei satt av på feil sted og fikk litt hastverk med å komme oss ned til Oslo S. Sjøl om nanden blei stressa og tok litt feil rakk vi både tog og buss som vi skulle. Vi var så heldige at vi fant ei dame som var veldig flink til å forklare hvor vi var og hvor vi skulle gå, så da greide vi det fint. Nanden var kjempesliten da vi kom ned. Det var varmt og ho hadde kjempetung sekk og en bag som var så fullstappa at både glidelås og hanker trua med å ryke. Jeg var også sliten og varm, men jeg fikk masse drikke -og tissepauser. Det var behagelig temperatur både på toget og i bussen og nanden sa ho hadde litt lyst til å krølle seg sammen under setet ho ögså.

Vi kom oss i alle fall hjem og glade var vi for det. Hele helga har vært kjempefin og det er fortsatt badevær og badeforbud :( Det er kjempekjipt.

Hilsen furten labbetusse som verken får bade eller klø

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar