Vi har vært på tur til Hurdal igjen. Denne gangen fikk jeg stort sett være med overalt, også var det flere seledyr der, så vi fikk litt tid til felles leik og adspredelse.
Noen ganger er det helt sant at "morgenstund har gull i munn". En rusletur i skråninger hvor sola akkurat har begynt å varme, en omgang pelsstell i det doggvåte gresset eller en skikkelig springmarsj der plassen egner seg for det. At livet er herlig i Hurdal en tidlig sommermorgen er det liten tvil om. Bare se på bildene over.
På onsdagskvelden var noen av de tobeinte ute å kjørte tube, men heldigvis ikke nanden min. Men to av de andre firbeinte blei herreløse for en stund og jeg måtte vise min medfølelse, spesielt med puddelfrøkna. Nanden syntes ikke det var nødvendig at jeg deltok så aktivt i pipekonserten, men måtte nesten le litt av min voldsomme evne til å la meg rive med. Hvorfor må tobeintinger finne på så mye rart som vi ikke kan være med på?
Det finnes heldigvis mange gode pinner i Hurdal også. Aller best er de som flere vil ha samtidig :) og jeg er jo som kjent ikke den som gir meg først.
Nå har vi vært hjemme et par dager og ute er det vått og kaldt. Nanden klaga fælt over en veldig myggelig hjemkonst og mener vi har kommet hjem til det som best kan omtales som et av verdens desidert verste mygghøl med mygg så store som tennisballer. Vi tar livet litt med ro, og for en gangs skyld har jeg greid slappe av litt ekstra jeg også, men nå må det skje noe snart. Livet er da altfor kort til å soves bort.
Dormende hilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar