De siste dagene har jeg slitt ut en Nusse-dachs, spist noen hundre meter gress, prøvd å få nanden med på nok en pipekonsert (noe jeg nesten klarte), spist opp all maten min (og alt det nanden ikke veit om at finnes av god saker der ute). Jeg har også ved passende anledninger (som det finnes mange av,) løpt tulling rundt på prærien, prøvd å skremme vettet av nanden ved å late som jeg vil springe ho ned, (ho er ikke så lettskrent lenger desverre)... og så har jeg nesten greid å være snill og grei hjemmekoshund. Nandemagen har nemlig vært vanskelig noen dager og sånt blir det mye ekstra kontortid av. Ikke er det så aktuelt med lange utflukter heller, men en får jo unasett ikke mer moro enn en lager sjøl, og den moroa kan en også lage hjemme:)
På tirsdagen fikk jeg også anledning til å bli litt sjalu, for nanden min måtte hjelpe til å passe på diverse troll på to og fire bein. Neida, de er så søte så, men begge kan være litt krevende og nanden blei litt lei av at den firbeinte måtte mase på meg hele tida. Ho mente at jeg som er en velutdanna, eldre dame burde kunne akseptere at ho skilte oss og brukte ett minutt på å roe dachsefrøkna noen hakk. Jeg fant meg i det etterhvert, men jeg kan ikke si at jeg likte det noe særlig.
Ellers har nanden prøvd seg på fem minutters handletur uten meg eller sin slanke, enbeinte reserveløsning. Etterpå klaga ho fælt over hvor grusomt det var og hvor mye det faktisk sliter på en 30 år gammel skrott. Se det. Jeg er uunværlig og det synes jeg kvalifiserer for litt ekstra digg :)
Takk for nå. På tide å overbevise nanden om at sistnevnte er absolutt nødvendig.
Hilsen småsulten labbetusse
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar