Stadig noe på gang

Det merkes godt at studieåret er i gang. Tirsdag gikk turen igjen til Notodden, men vi trengte ikke reise før sola sto opp. Det hadde ikke vært meg imot, men nanden min trives godt under dyna, spesielt på sånne dager. I motsetning til forrige gang var det en hyggelig sjåfør på timeekspressen. Nanden måtte finne mer vann og gå i bokhandelen før vi kunne finne rommet der forelesningen skulle være. Jeg fikk et hjørne for meg sjøl så jeg hadde god plass. På fredagen hadde vi jo et annet rom og der var det uhyggelig trangt.

Bussturen tilbake til Kongsberg blei en noe spesiell busstur for nanden med kaffeservering og en passasjer som fant det for godt å gaule på religiøse sanger med følge av en noe ustemt gitar. I løpet av ventetida på Kongsberg fikk jeg ny selemerking. Nanden syntes den store blomsten tok litt mye plass, så nå har jeg fått svart hårstrikk med hvit sommerfugl.

Nanden er litt i tvil om ho syntes det blei særlig bra, men den er ikke i veien og gjør i alle fall arbeidstøyet mitt lett gjenkjennbart når vi er i lag med flere som har lik bekledning. Nanden måtte ha en hårstrikk sjøl også, så ho fant seg en stor en som ikke blir så lett borte. Fem minutter før stengetid fant ho dessuten ut at ho måtte ha kjøkkenforkle, så da var det bare å løpe opp på Kid. Der er betjeningen så hyggelig og hjelpsom, så det lot seg greit ordne.

Dagen i går var ganske rolig, men i dag er det visst flere nødvendigheter på handlelista, så da regner jeg med at vi må ut en tur. Nanden skal visst ha hengelås og pølser. Hmm. En snodig kombinasjon. Jeg får nok sørge for at jeg får være med ut i vindværet så jeg er sikker på at ho kommer helskinna hjem igjen.

Nei, nå er det på tide å ta en runde for å sjekke om det skjer noe spennende, så da får jeg avslutte beretningen.

Vindig hilsen fra studenthunden Ariell

Nå blir det så bra så...

Ørene mine er friskemeldt. Jeg var hos veterinæren på torsdag fordi nanden mener det fortsatt kommer litt ekkel guffe ut av høreredskapen, men det er ikke sånne kladder med verk lenger og det er jo bra. Veterinæren fastslo at det bare er fett og døde hudceller som ligger igjen i øregangene mine, så vi skal fortsette med jevnlig ørerens de neste to ukene. Etter det skal jeg til en kontroll igjen, sånn for sikkerhets skyld.

I går var første studiedag for nanden min. Vi måtte overnatte på Kongsberg fordi vi skulle være på Notodden til kvart over åtte. Jeg måtte ligge lenge stille mens nanden lagde rundstykker og brød. Baksten blei visst ganske bra og nanden mener at å komme opp i gjærbakst til praktisk eksamen ikke er det verste som kan skje.

Det blir visst en del reising på oss framover og ikke alt går etter nandens planer. Ho er ganske oppgitt over at situasjonen allerede nå er så fastlåst og byr på så mange ekstra problemer, og lurer på hvor mye som kommer til å bli enda verre i løpet av de nærmeste ukene. Studier er uforutsigbare greier.

For tida må jeg virkelig jobbe for maten. Etter at den Treatballen kom i hus får jeg mat i den en gang om dagen. Da får jeg av det litt rare, men veldig gode tørrfôret som har sånne biter som ikke er helt ulikt doko, bare mye større. Nanden lurer på om det er fôret som gjør meg til en liten trekkhund og er dessuten nøye med veiing for tida. Jeg får absolutt ikke lov til å bli for tung.

Nei. Nå er det på tide å gå ut og nyte litt av oppholdsværet vi endelig har fått.

Seinsommerhilsen fra Ariell

Hurra for meg som fyller mitt år...

Da er jeg sju år. Nokså grå i skjegget er jeg blitt, men ellers frisk og fin.

I dag har jeg hatt bursdagsbesøk av mine to- og firbente venner og fått masse fine gaver. Av Nussedachsen og hennes tobeinte følge fikk jeg greenies og pipepinnsvin. Det var kjempefint for nå har jeg ingen pipeleiker igjen. Tusen takk skal dere ha.

Av vår faste turkompis fikk jeg godbitball, eller IQ-ball som nanden kaller den, fordi den egentlig var så latterlig enkel å åpne at det blei for vanskelig for de tobeinte.

Av nanden har jeg fått rød fôrbøtte med svart hund på lokket som skal få være med når vi skal på langtur. Nanden sier at maten min tar en del plass i sekken, så i stede for uhåndterlig håndbagasje som sekker og bager kan ho like godt bære ei lita bøtte. Så setter ikke maten lukt på resten av innholdet i sekken heller. Jeg fikk en sånn stor godbitball av nanden min. Den er litt snodig for det var noe knask på utsida og så hadde den mat inni seg som var litt vanskelig å få ut. Nanden er også veldig fornøyd med Treatballen og sier at den nok vil bli mye brukt. Den fungerer nemlig med de store fôrbitene også, men jeg synes jo det går litt vel sakte med maten på den måten da. Det som er fint er at jeg ikke trenger løpe etter ballen, for den stikker ikke så lett av. Den er også solid så jeg ikke kan greie å ødelegge den, og ballen kan heller ikke ødelegge tannebissene mine. Nå er jeg sliten av å spise og skal legge meg. Nanden ler av meg og sier at jeg ser ut som en ganske fornøyd og velstimulert hund.

Må også fortelle om bursdagskaka. Fiskepudding med sju "gulrotlys" ::-) De tobeinte gjestene lo av denne hundekaka, men både jeg og Nusse likte den godt. Vi firbeinte fikk også noen pølsebiter for det var jo tross alt min pølsefest og jeg satte stor pris på mitt firbeinte besøk. Vi greide til og med å oppføre oss ganske pent inne. Nusse er ferdig med løpetida og er ikke så ekstremt klengete nå.

Da sier jeg god natt og takk for i dag.

Hilsen Ariell som akkurat nå er en svært fornøyd sjuåring

Noen travle dager

Vi har vært på farten en drøy uke. Etter en liten Oslo-tur gikk reisen videre til Holmestrand. Togturen begynte litt dramatisk. Da vi skulle gå opp den bratta trappa på toget mista jeg fotfestet og sklei ned mellom toget og perrongen. Nanden fikk hjelp av et par andre tobeinte så jeg kom meg opp. Heldigvis like hel.

Mandag var en regnværsdag hvor det ikke skjedde så mye. Nanden syntes nok det var litt godt. En liten tur til Ola Nordmann utpå ettermiddagen sikret meg en egen hyttevannskål. Nanden har tatt godt i denne gangen for denne skåla var stor. Ho sier det er praktisk med stor skål fordi jeg griser noe vanvittig de få gangene jeg gjør et forsøk på å drikke.

Tirsdag fikk vi med oss vår faste turkompis på shoppingrunde i Tønsberg. Nanden fikk handla fra seg litt. Ho fikk også tak i flåttjekk sånn at det skulle gå greit å kvitte seg med eventuelle snyltere. Nandesekken var god og full da vi returnerte til Holmestrand tidlig på ettermiddagen. Da var det så mange mennesker på handletur at vi fant det tryggest å vende snuta hjem. Hjemturen blei en sann lidelse. Nanden sier at bussjåføren må ha fått busslappen på postordre, for han kunne absolutt ikke kjøre buss. Lettelsen var stor da vi endelig kunne gå av bussen.

Onsdag dro vi til Hurdal. Der var vi i fire dager sammen med drøyt 40 andre førerhunder og deres brukere, samt en gjeng med dyktige hjelpetrenere. Vi gikk turer på landevei og i skog, noe jeg jo er vant til, så nanden var veldig fornøyd. Vi hadde også ulike lydighetsøvelser og trening i ulike hinderløyper, med naturlige hindringer, mat, to -og firbeinte og ymse gjenstander som det ikke alltid er like lett å forstå seg på. Nanden var veldig fornøyd med meg, sjøl om det noen ganger ikke gikk helt etter boka. Appelløvelsene som jeg jo vanligvis er flink i og synes er kjempegøy, blei det mye styr med, men så var de heller ikke spesielt godt organisert og nanden var stadig litt usikker ho også.


I går var vi til veterinæren. Ho skryter alltid av meg og sier jeg er en drøm av en pasient. Denne gangen blei øresjekken litt vel ubehagelig så jeg reagerte med et høyt og tydelig pip, men greide å sitte stille, så alt gikk bra og jeg fikk godbit

Ørene mine er blitt mye bedre nå, men jeg må fortsatt ta øredråper en stund til og så har jeg begynt på en tablettkur i tillegg. Det ekle øreproblemet har jo vart så lenge så veterinæren ville være helt sikker på å vinne krigen mot de slemme basilluskene.

Jeg jobba også bra på denne turen. I motsetning til nanden, bærer jeg ikke nevneverdig preg av de hektiske dagene i Hurdal. Kongsberg er for tida et nærmest uframkommelig sted, så vi gikk en bomtur først og jeg måtte fortelle nanden at det ikke nytter å prøve seg på stengte veier.

I dag har vi tatt det med ro. Det er kjedelig, men nanden sier at vi trenger å roe ned litt nå.

Nei, nå er det visst tid for tabletten min. Ja også de vemmelige øredråpene da. Men jeg skal sjølsagt være flink jente og sitte stille, så blir det enklere for nanden min og vi blir fortere ferdig.

En vilt logrende hilsen fra Ariell