Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 29. september 2008

Noen dager på gamle trakter

Da vi gikk av bussen på Høgås mandag formiddag tenkte jeg at vi skulle gå til skolen slik vi pleier å gjøre, men nei da. Nanden ba meg søke felt så vi kunne krysse veien. Skulle vi bare dit for å snu? Jeg gjorde som ho sa, men vi skulle visst ikke til busskuret på andre sida heller. Vi skulle nemlig opp den bratte bakken til studentbyen. Der hadde vi jo ikke vært på lenge. Det er visst halvannet år sida sier ho som kan regne bittelitt.

Jeg fant fram til huset vi har pleid å bo i før. Vi skulle få bo der denne gangen også: Ja, til og med på samme rommet som vi har hatt før. Nanden min var veldig fornøyd med det. Før vi gikk inn fikk jeg av selen så jeg kunne ta en runde. Det hadde heldigvis ikke skjedd så store forandringer sida sist. Det var blitt litt mer gjengrodd nedi skogen, så det var litt vanskelig å gå på do der. Nanden tok meg heller med på noen grøfteturer innimellom så jeg kunne finne meg en egna plass å gjøre mine ærend på.

Det har vært skole hver dag, hele uka og da vi kom nesten hjem, viste det seg at vi ikke skulle hjem likevel. Jeg trives godt i mitt andre hjem også jeg, for der er det flere tobeinte raringer som kan degge med meg :-)

Nå har nanden min akkurat stressa seg ferdig med ei oppgave som blei levert inn like før den elektroniske mappa stengte. Enten er ho fryktelig dårlig på å beregne tid, eller så er ho veldig lite lysten på å levere fra seg noe i det hele tatt.

Nei nå er det natta for to -og firbeinte her i huset.

Drøm søtt!

Søvnig hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)