Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 1. oktober 2008

En pakke i posten

I dag kom det en pakke i posten som det lukta godt av. Den lagde litt lyd også for det var visst ei bjelle oppi der. Ja også litt godbiter å sånn da. For det er jo viktig.

I går møtte vi Jiri på vei ned til skolen. Han fikk beskjed om å tøyle sine sosiale behov denne gangen og greide såvidt å holde seg på andre sida av veien, mens jeg passerte så pent jeg kunne. Stakkar liten. Han er jo bare guttungen enda, men far var streng denne gangen. Jirigutten må jo engang begynne å lære noe, han som skal bli førerhund når han blir stor. Det nytter ikke å storme bort til "hvem som helst" da nei. På vei hjem måtte jeg redde nanden min unna flere mulige drukningsfeller. Det hadde nemlig regna en del i løpet av dagen, så det var kommet noen innsjøer på veien, og de ville jeg ikke at ho skulle svømme i.

I dag er det sånn "ta det rolig"-dag, men nanden maser om alt som slulle vært gjort.

Ho klør seg mye i hue for tida. Lurer på om ho ha fått lus jeg da, eller er det bare tankeaktiviteten som er plagsom tru? Nå har ho begynt å true med tannpuss igjen også. Jeg liker ikke det der alltså. Tenna er til å tygge med, ikke til å gnikkes og pusses på. Tobeinte er håpløe vesner altså. Nå har ho kjøpt fingertannbørste til meg. Jeg skal nok knase den i et uoppmerksomt øyeblikk tenker jeg :-)

Nei, nå får jeg sjekke om det er noe godt å få. Det hender jeg kan bligjøre nanden så mye at det skjer noe ekstra godt.

Sulten hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)