Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 31. oktober 2008

Deilig med snø

Jippi! Nå har jeg kommet hjem og her er det blitt litt snø å base i sida sist. Nanden måtte le da jeg kom ut av bilen og stakk nesa langt ned i alt det hvite. Det endte nemlig med en kraftig nys og noen gledessprett.

Nanden er ikke fult så glad for at vi har fått snø, men sier det er bedre enn at det skal være lenge kaldt uten noe snø. Det kjennes ikke så kaldt nå som da vi dro sjøl om det egentlig er noen grader kaldere nå. Barfrost er pytion. Hardt å gå på. Bitende kaldt blir det også.

Vi har vært borte et par netter og jeg har dorma meg gjennom et par skoledager. Nanden syntes ikke dagens obligatoriske forelesning var stort å dra for, men da blei det ikke fravær i alle fall. Det er jo ille å måtte dra så langt når det faglige innholdet er så dårlig. I går fikk vi gå litt før, for nanden min kan ikke jobbe på datalaben, og så er ikke bilder så greit å jobbe med når en ser dårlig. Ho må kunne litt om bildebehandling, men skal få egen fagplan fordi ho ikke kan gjøre de praktiske øvelsene med bilder og video og sånt. Det er ho visst veldig fornøyd med. Heldigvis ikke alle som er ute etter å krangle å gjøre det vanskelig.

I går var vi i dyrebutikken. Igjen! Nanden har bestilt Bia-madrass som jeg skal få ha på skola. Så håper vi at vi får den snart.

På onsdagen var vi hos Nusse. Nanden skulle passe småtrolla der oppe. Ho har forresten blitt litt streng for nå får vi ikke tulle og herje så mye. Ho sier det er greit å hilse, men vi trenger ikke mase rundt inne. Vi blei ganske flinke etter hvert da. Jeg hadde sauen min og Nusse fikk sitt koseteppe. Så lå vi i gangen og tok livet med ro, ihvertfall innimellom.

Nusse fikk fint, rødt halsbånd av meg og nanden i ettårsgave. Av husets egne damer og herrer fikk ho børster og rosa hundeseng som matmor kunne fortelle at virkelig blei godt mottatt. Snakk om prinsessen på erten da.

Nei nå er det på tide å gå seg en tur. Det vil si. Nanden kaller det å sveve på tur, for jeg er jo såvidt nedpå med beina innimellom nå som det er så fint ute. Ønsker meg mer snø i helga jeg.

Vintergal hilsen fra snøhunden Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar