Det var kaldt på labbene da vi taska våknopp-turen vår i dag. Nanden sa det reiv litt i den snørrete nesa hennes også. Likevel er det alltid godt å komme ut og bevege litt på skrotten. I dag fant jeg noe spennende borti skogen så nanden måtte vente litt på meg. Det skjer ikke så ofte lenger, men ho var ganske tydelig på at ho ikke likte at øra mine plutselig var ute av drift for en liten stund.
Det er i alle fall herlig sol ute nå og nanden er glad for at snøen ikke er kommet. Jeg gleder meg veldig til snøen kommer jeg da, men de tobeinte mener visst det er litt tidlig.
På fredag var vi i den trange dyrebutikken igjen og kjøpe gave til Nussedachsen som bir ett år 29. oktober. Et pent, rødt lite halsbånd skal ho få. Rart at noen kan ha noe så lite rundt halsen.
Det har vært en rolig helg. Jeg fikk være med å gampe i går, men på lørdagen måtte jeg pent finne meg i å bli igjen, mens nanden med tobeint hjelper traska til skogs. Utpå lørdagsnatte kom det flere kjente hjem og jeg måtte jo bare vise min gjensynsglede. Nanden har brukt mye tid på andres skolearbeid og litt tid på sitt eget i helga.
I går fikk jeg tilnavnet "Fjærteberte" og blei beskyldt for å prøve og gasse ut nanden min. Nå har ho ikke så god luktesans så ho mente at det uansett ikke ville funke særlig bra. Det er dårlig at ho tenker sånn om meg. Jeg kan da ikke noe for at jeg måtte slippe ut litt innestengt luft vel.
Nei, nå skal jeg ut å nyte høstsola, så nå er det slutt på dagens beretning.
Solvarm høsthilsen fra Fjærteberte
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar