Om å se framover... og bakover

Nå på tampen av året er det på høy tid med noen nyttårsforsetter. Nanden har det samme forsettet som ved inngangen til dette året. Det innebærer kort å greit å læ nyttårsforsetter være noe andre sysler med for nedturer blir det nok av likevel.

Så var det tilbakeblikkene da. Hvilke av årets begivenheter huskes fortsatt så godt at de er verdt å nevne? Det året nanden fikk meg var lista over årets begivenheter blitt i lengste og tyngste laget for ho, med flere dødsfall og starten på krevende og elendig organiserte studier. Nanden brukte sommeren til å slite seg ut før studiestart. Overraskelsen var stor da jeg fikk løpetid i starten av juni. Deretter inbilte jeg meg at jeg skulle ha valper og tilbrakte fem hele dager i stor sorg over et pipepinnsvin. Det endte med ryggverk for nanden som bodde på golvet med meg i den tunge tida. Deretter var det tid for å skolebenken og jeg blei sterilisert en gang utpå høstslengen. Nå har det jo gått noen år, så det her var kanskje å se litt vel langt bakover i tid.

Av årets begivenheter nevnes i fleng:
- en langhåra, ¨blå sau som blei min under en bytur med overnatting
- opprykk til lydighetsklasse 2
- min tilstedeværelse i konfirmasjonen til mine spinnville, tobeinte venner
- to fine uker i Hurdal som endte med ørebetennelse
- øverbetennelse i lange baner som ødela hele badesessongen
- flere Hurdalsturer uten bading og med mange kjedelige, treige firbeininger
- en lang og hektisk høst med mange turer til Rotodden
- en RTV-trening i bymiljø som alle involverte parter var svært fornøyde med
- mange gode eksempler på at nanden er et rotehue og at jeg er verdensmester i å redde ho unna trøbbel
- noen hendelser med jorbærkurv, spekepølse, gammel kake (nanden bare sukker og mener jeg burde la være å nevne det)

Det nye året starter heller ikke med blanke ark. Nanden har oppdaga en ny kul på meg, så det blir nok det gamle årets siste og det nye årets første bekymring for henne.
Snodig det der. Jjeg er frisk og sprek og har hatt et godt år. Nanden er fornøyd med meg og da er jeg bare glad og lykkelig. Logrer fortsatt med hele meg og tar gjerne noen dansetrinn også. Så skal den nanden bære seg over en liten ujevnhet. Mistenker at ho har abstinenser. Det er jo noen måneder sida siste veterinærbesøk nå. Vi var der så ofte og så mye at jeg trur ho blei litt avhengig. Da er det vel på høy tid med en tur igjen.... og en til ...og en til... og

Ve, vel. Den tid den sorg.

Julete hilsen fra ei julesprelsk tørrlabbetusse som til og med har spist litt julemat i år.
PÅ LOVLIG VIS!