GODT NYTT ÅR!

Først av alt vil jeg ønske alle som er innom bloggen min et riktig godt nytt år!

Så var det føljetongen om en kul som ville noe mer. Det blei ganske fort en skikkelig hevelse, noe som resulterte i et veterinærbesøk. Jeg fikk utmerkelsen flott og smilefjes i helseboka. Nanden min mente jeg oppførte meg som en villstyrig og udressert valp, men veterinæren lot seg i alle fall imponere av mitt livlige lynne. Resultatet av besøket blei ganske smakfult. Nå får jeg nemlig leverpostei både til frokost og kvelds. Nanden min sier jeg er lettlurt, men er glad for at jeg er så grei å medisinere.

På turen til veterinæren gjorde nanden noe usannsynlig teit. Kulen min sitter på høyre side av buken og det var blitt gansek hovent i området rundt, så ho hadde noen betenkeligheter med å ikle meg førerhundsele. Nanden hadde tatt med selen for at bussjåføren skulle skjønne at han måtte stoppe for oss, men ellers var ikke planen hennes å bruke den til noe fornuftig. Med meg ved sin venstre fot, selen på skulderen og hvit stokk i høyrehånda la ho i vei til dyreklinikken. Det var ikke helt enkelt og det gikk saaakte. Jeg mista ganske fort tålmodigheten og dansa litt fram og tilbake for å få nanden til å forstå at det var best jeg tok over. Nå hadde det seg sånn at ho ikke ville forstå, så jeg lagde bråstopp og tenkepause ved å stille meg på tvers foran beina hennes. Da fikk jeg endelig sele på så vi kunne gå trygt videre. Med nokså slak bukreim og godt trekk bar det i en viss fart til målet for turen. Nå er nanden så lav at det skal mye til før det blir noe trykk bak frambeina. Ho var ganske imponert over min iver og arbeidslyst, men var stadig bekymra for om jeg hadde det bra. Jeg prøvde stadig å vise at jeg var i toppform, men den nanden er ikke lettest å overbevise.

Ellers har det vært ganske rolig de siste dagene. Det har vært ganske kaldt så nanden har ikke latt meg være ute så lenge av gangen siden jeg har en bar flekk på magen. Man kan ikke gå så lettkledd i streng kulde, sier ho, så det blei heller noen flere småturer og masse innekos. Jeg er blitt stelt veldig pent med og lider ingen nød.

Nå truer nanden med en grundig omgang labbestell og en nødvask. Det stinker visst tørr vofs av meg, men kjenner jeg nanden rett finnes det remedier i skapet som kan brukes til pelsrens uten at jeg må i dusjen. Pelsen min tørker jo ikke fortest, så nanden liker ikke å gjøre meg gjennomblaut nå midtvinters. Dessuten blir den ofte enda tørrere etter en såpevask. En skånevask sliter ikke sånn på humøret. Jeg vil ikke akkurat si at jeg digger den spraysjampen heller, men det er bedre enn å måtte innta diagonalen i det trange dusjhjørnet for å bli spyla i en halvtime. Tett pels gir ikke slipp på såperesetene med det første og vanntrykket her i huset er ikke stort å skryte av. Nanden slipper dessuten å vaske hele badet fra tak til golv etter at jeg har spredt noen ladninger svarte hår.

Hoppende gal nyttårshilsen fra Ariell