Ei hektisk uke

Etter to røredager som både var kalde og litt forvirrende for både to og firbeinte rulla vi til Notodden på onsdag. Nanden var også på skola på torsdag og fredag så vi overnatta to netter på Kongsberg.
Torsdagsmorningen møtte vi en opplagt og morgenfrisk gladgutt da jeg skulle hjelpe nanden med å komme trygt til auditoriet. Den kjekke tassen som faktisk begynner å bli stor kar hadde var i tjeneste som reinholdsarbeider og kom feiende med vaskesaker og det hele. Han måtte jo bort å hilse på oss og det måtte skje fort om han skulle rekke det før vi forsvant. Nanden måtte le av det viltre vesnet som kom stormende og jeg måtte stille meg foran ho for å holde oversikten. Jeg må jo passe på litt. Nå veit jeg jo at han ikke er farlig, men nanden er litt bekymra over at jeg ofte virker veldig usikker nå vi går forbi andre firfotinger. Når ho oppdager det i tide pleier ho å prate masse med meg. Da er det litt lettere, men jeg drar gjerne på litt ekstra når vi kommer forbi for mange av dem er litt skumle nemlig. Så må jeg jo riste av meg ubehaget før vi kan gå videre. Kommer de for nær meg er det kjempeekkelt og jeg greier ikke la være å si i fra. Jeg liker ikke at fremmede tråkker på meg.

På onsdagen var vi hos veterinæren. Øret mitt er friskemeldt og det er ikke noe i veien med gåapparatet heller, så nanden kan trygt ha meg med litt rundt omrking, men jeg skal helst ikke frese rundt i timevis.

I dag har vi vært på lydighetssamling med mange andre hunder. Vi har vært medlem av hundeklubben her oppe i årevis, men har aldri vært særlig aktive. Det er ikke så lett i den lange, trange dalen vår. Mye ligger langt unna alfarvei og dessuten er det kollektive transporttilbudet semmert. Så skal det jo også passe for ledsageren, for det trenger jo nanden når jeg ikke skal være i sele og gjøre det jeg i min ungdom lærte på førerhundskolen.

I mars har jeg visstnok vært i tjeneste i fem år. Nanden sier tida har gått så fort og at ho ikke skjønner at det kan være så lenge sida ho begynte samtreninga med meg. Men kalenderen har sagt at det er sånn, så da er det vel det. Jeg bryr meg ikke noe om tida, men er stadig glade, livlige lille meg. Nanden sier jeg fortsatt er like barnslig sjøl om jeg er blitt ganske grå i skjegget. Det er fortsatt fint å være hunden til nanden min for jeg får jo være med på det meste og slipper å være så mye hjemme og passe huset uten henne. Det er nemlig kjipt, men nanden sier jeg er veldig flink for jeg ødelegger ingenting og ligger ikke i møbler og sånn. Det hender jeg får hvile middag på sofaen sammen med nanden, men en sofa uten en varm og god nandekropp å sove på er ikke noe stas, så da har jeg det like godt i senga mi.

Nei. nå er denne beretningen mer enn lang nok og jeg er trøtt og vil kosa meg på fellen foran den rødglødende vedovnen. Det er også veldig godt. Nanden sier det er like greit at ho har dårlig luktesans når jeg ligger der. Ho mener det må stinke grilla bikkje av meg sånn som jeg ligger der og steiker meg til det nesten ryker av pelsen min. Det er visst ikke noe rart at jeg er så knusktørr at det støver av meg, sies det.

Da takker jeg for nå og ønsker oss alle en fortreffelig lørdagskveld.
Lørdagskos fra Ariell som helt klart har fortjent noe ekstra i kveld

Stadig noe fanteri på gang

Nå har pelsen snart vokst ut der dyrlegen måtte barbere for å undersøke hevelsen jeg fikk på starten av året. Etter onsdagens dyrlegebesøk ble jeg satt på en ukes daglig ørevask fordi nanden mistenkte at venstre øret ikke var helt bra. Vetten sa det bare var en anelse hvitt belegg, ikke noe irritasjon og mente at jeg er heldig som har en så påpasselig nand. I dag har jeg fått flere vondter så nå orker jeg ikke å gå så mye. Piper på nanden min når det blir for kjedelig å være meg. Ho er sjølsagt kjempebekymra, særlig fordi jeg har så vondt uten at ho skjønner hva årsaken kan være. Vi har bare vært ute på noen rolige småturer i dag og det er fin temperatur ute. Ikke er det visst noen tegn til skade heller. Ikke noen varme, hovne steder og ikke noe som gjør overveldende vondt når det blir klemt på, bare når jeg står og går. Ho lurer veldig på om jeg kan ha greid å strekke noe. Så mener ho også at helg er ensbetydende med trøbbel. Nå har jo mine vondter gjerne kommet i løpet av helger eller helligdager og i dag har også nanden innedag, sjøl om ho egentlig skulle vært på noe så sjeldent som en fest.

Må nesten benytte anlednngen til å fortelle litt om uka som har gått.
Fra tirsdag til onsdag var vi på langtur. Vi reiste til Oslo på tirsdagen. Der opplevde vi noe kjempeekkelt. Noen fulgte etter oss et ganske langt stykke, kryssa gatene samtidig som oss og stoppa opp hver gang vi gjorde det. I starten tenkte ikke nanden så mye over det, men etterhvert mente ho at ho hadde hørt snufsinga fra en kulderennende nese litt for lenge. Dessuten brukte ho veldig lang tid i noen gatekryss. Unødvendig lang tid, men det er ikke så lett å orientere seg for en bonde i byen:-) Et hvert fornuftig menneske ville forlengst ha kryssa gata og kreka seg hjem i den kulda, innen vi fikk rota oss over ei gate..Men vi var visst ikke helt aleine om å ha behov for å bruke ekstra god tid på gatekryssing. Da nanden begynte å ane uråd satte vi opp tempoet ganske mye for å komme fortere fram, men den rare tobeinte som bare måtte være med oss gjorde det samme og fortsatte å henge på inn i de mindre trafikerte gatene også. Nanden likte ikke det noe særlig. Da vi var nesten framme og nanden tok opp telefonen for å svare på en melding trakk det håpløse mennesket seg litt unna. Til vår lettelse kom det også flere kjente som vi hang oss på til vi var trygt i hus.

Etter ei overnatting på Kongsberg dro vi til Notodden tidlig på onsdagen. Der var vi også en tur på fredag, så denne uka har det blitt mye reising.

Det har vært kaldt en stund igjen, men nå har vi fått litt mildvær og mer snø. Nanden sier det er spådd mer kaldt vær. Uff. Da blir det kaldt på labbene igjen, og så må jeg være mye inne når det er så kaldt.

Nei. Nå orker ikke sekretøsa å skrive mer. Så da ønsker jeg meg god bedring og skal klage litt igjen.

Hilsen Ariell som stadig er logrende, men ikke særlig labbende