Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 17. mars 2009

Comeback for Oliver's knotteri

Nå er det mer knotteri på vei for tønna er snart tom. Et nytt merke skal testes. Det er visst såkalt økologisk og det fantes heldigvis en type uten hvete, men nanden er ikke sikker på om ho er helt fornøyd med sammensetningen. Ho mumla noe om å putte kylling i et lammebasert fôr. Ja og så det evige maset om manglende informasjon om karbohydratinnhold og for mye protein i forhold til fettinnholdet, for lite kjøtt og dermed for lite av animalske protener.

Nanden kan ikke fordra å betale i dyre dommer bare for merket og noe som ellers bærer preg av å være kornblanding med masse soya og hvete og en tanke kjøttsmak. Akkurat nå er nok det tilfellet, men jeg spiser Hill's med liv og lyst og er bare opptatt av å få maten min. Noe smaker litt bedre og noe mat gir visst masse kløe, men de fôrtypene prøver jo nanden min iherdig å styre unna, så nå fungerer det ganske bra. Protein og fettsammensetningen er bra, men så var det soyamølet da.

Nå blir det Belcando ett par måneder og så har visst noen gjort den store oppdagelsen at Oliver's er i salg her til lands igjen. Mon tro om det kan være aktuelt? Det inneholder i alle fall mer kjøtt og mindre annet fyll. Nå finnes til og med en helt kornfri utgave med fisk, men nanden rynka på nesa da ho så det høye proteininnholdet. Jeg spiste lammefôret da Oliver's plutselig ikke var å få tak i mer. Dommerkritikken sier alt om hvor godt pelsen min hadde det da, men nå har de jo gjort om litt på fôret, så da er man visst litt i tvil om hvorvidt det vil fungere like godt. Labbfamilien er visst også blitt større og den nye valpen heter Appetitt. Så spørs det om den vil vokse seg like stor og sterk som sin storebror. Appetitt slippes løs nå i mars, og nanden håper de har greid å lage et litt mer hundevennlig fôr denne gangen, men tvilen er rådende også der. Det blir nok ikke noe vi løper for å kjøper i nær framtid.

Uff. Jeg blir sulten av så mye matprat jeg. Lurer på om jeg kan overbevise nanden om at behovet for noe ekstra bør innfris, sjøl om det bare er en helt vanlig tirsdag.

Hilsen utsulta prærieulv

Ehm... Nanden krever at jeg må tilføye at jeg ikke ser spesielt mager ut.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)